Tekstanalyse

Resonnerende sjanger: analyse av skjønnlitteratur, analyse av sakprosa, analyse av sammensatte tekster, retorisk analyse

Se PowerPoint om litterær analyse med eksempel på analyse av Rulle rundt – (og rundt) av Rolf Jacobsen.

Se PowerPoint om analyse av sammensatte tekster med eksempel på reklameanalyse. Selve eksempelreklamen finner du som PDF her: Dobbelside-solbær.

Innledning

Lag en god innledning der du presenterer teksten. Du må få med tittel, forfatter og sjanger. Vet du hvor og når teksten er skrevet, hvor den er hentet fra, litt om bakgrunnen for teksten eller noe om forfatteren som er relevant, passer det å ta det med her. Så skal du presentere temaet, kortfattet og presist: Hva handler teksten egentlig om? Temaet er gjerne noe abstrakt som for eksempel drømmer, nederlag, personlig utvikling, sorg eller sosial urettferdighet. Nå er tekstene innbyrdes så forskjellige at det er vanskelig å gi generelle råd, men som regel vil du finne et tema. Et unntak er kanskje reklametekster (sammensatte tekster). En kan jo si at produktet er tekstens tema, men det virker litt kunstig å formulere seg slik.

Motiv

Her skal du gi et KORT innholdsresymé uten å tolke/analysere. Her er det kun de store linjene som skal med, ikke detaljene. Hvis du skal analysere et dikt, må du prøve å bare skrive ned det helt KONKRETE, men noen ganger er det nødvendig også å nevne temaet.

Skal du analysere en sammensatt tekst, er det her du skal beskrive bilder, tekst og andre elementer og deres plassering.

Hoveddel 

Hvilke sjangertrekk har teksten? Det passer bra å gi en kort karakteristikk av teksten etter innledningen. Her får du bruk for alt du har av sjangerkunnskap. En gjennomgang av sjangertrekkene forklarer leseren hvilken type tekst du skriver om, men det er viktig å passe på at det du skriver, blir relatert til teksten. Bare slik gjør du sjangerkunnskapen til en integrert del av besvarelsen. En oppramsing av utenatlært kunnskap er dødfødt.

Det er den intelligente og reflekterte bruken av kunnskapen som skaper den gode besvarelsen i norsk som i andre fag.

Virkemiddelananlyse eller : Hvordan får forfatteren frem temaet? Nå er du kommet så langt at du mobiliserer det du har lært om komposisjon og bruk av språklige virkemidler. Begynn med komposisjonen. Teksten er gjerne skrevet med en plan, og denne planen skal du etterspore.

Det læreverket du bruker i norsk, forklarer fyldig hva språklige virkemidler er (ironi, metafor, gjentagelse, kontraster, spesiell tegnsetning, korte/lange setninger, ordvalg, besjeling osv.), og du må se på alt fra setningsbygning og ordvalg til ironi, gjentagelser, kontraster, språklige bilder og typografi. Hver gang du skriver om et virkemiddel, må du vise hvilken funksjon det har i sammenhengen. Ren reproduksjon av lærebokkunnskap har like liten verdi her som i andre sammenhenger. Det er den intelligente og reflekterte bruken av kunnskapen som skaper den gode besvarelsen i norsk som i andre fag.

Hva er forfatterens budskap? En av dine mange oppgaver i en tekstanalyse er å finne ut hva forfatteren vil at vi skal tenke, tro eller mene. Så å si alle tekster har et budskap. Det enkleste å finne frem til er reklamens: Kjøp vårt produkt, så blir du lykkelig! Andre budskap er både tvetydige og mer skjult, og det er opp til leseren å finne det. Nå vil ikke alle lesere oppfatte en og samme tekst likt, og det finnes ingen fasitsvar for hva budskapet i en tekst er. Men det betyr ikke at du kan forsvare omtrent hva som helst. Det du skriver, må være sannsynlig og kunne belegges med et fornuftig resonnement og ha grunnlag i teksten. Erfaringsmessig blander en del elever sammen tema og budskap, så pass på å holde tungen rett i munnen! Temaet er det teksten handler om, mens budskapet er det forfatteren vil med teksten. Temaet, som du allerede har nevnt innledningsvis, kan utdypes mer i hoveddelen. Tittelen er gjerne knyttet til temaet og settes i sammenheng med teksten.

Hva som ellers skal med i hoveddelen, kommer an på hva slags tekst du analyserer:

Analyse av episke tekster

Eksempeloppgave: Kortsvar om Gunnlaug Ormstunge og Aldo Monrad (sammenligning)

Eksempeloppgave: Langsvar om Johan Borgens Lillelord (romanutdrag)

Eksempeloppgave: Analyse av En middag av Kielland (novelle)

Episke tekster er (utdrag fra) romaner, noveller og andre fortellende tekster. Spesielt for disse tekstene er at du må finne ut om forfatteren har brukt autoral eller personal synsvinkel og kommentere det.

Hvilke teknikker som er brukt for å skildre personer og miljø, hører også med. Personskildring: Direkte/indirekte, dynamisk/statisk, type, andre egenskaper. Finnes det fri indirekte tale i teksten? Er personene skildret innenfra eller utenfra eller begge deler? —Miljøskildring: I hvilket miljø foregår handlingen? Hva forteller miljøet om temaet eller forståelsen av innholdet? Finnes det naturskildringer i teksten, og hvilken funksjon har de? Alt dette spiller en rolle for helhetsinntrykket av teksten og er momenter du bør ta i betraktning.

I virkemiddelanalysen må du ha med hvorvidt vi bringes inn i handlingen in medias res og om historien presenteres kronologisk eller ved hjelp av tilbakeblikk og/eller frempek. Du skal også finne tekstens vendepunkt og kommentere slutten.

Analyse av lyrikk

Eksempeloppgave: Analyse av Hagerups «Detalj av usynlig novemberlandskap» (dikt)

Dikt er formet på mange forskjellige måter, fra Edda-dikt og folkeviser til tradisjonelle dikt med kjente strofeformer til moderne lyrikk uten fast rim og rytme. Men alle dikt har en form, og det er ikke tilfeldig hvilken form dikterne gir sitt stoff. Formen har en funksjon, og din oppgave går ut på å finne ut hvordan form og innhold står til hverandre. Lyrikken er svært konsentrert, og du må kommentere både strofeform og dikterens bruk av språklige virkemidler for å komme frem til det som er sentralt i teksten. Eksempler på språklige virkemidler er: sammenligning, metafor, besjeling, personifikasjon, kontrast, allusjon og gjentagelse.

—Du skal også ha med hvem det er som snakker i diktet; hvis stemme er det vi hører?

Analyse av sakprosa

Saktekster er så mangslungne at det egentlig er nokså vanskelig å finne en måte å skrive om dem på som kan passe for alle. En reklame og en lederartikkel i en avis har tilsynelatende ikke så mye til felles. Du bør derfor tenke på det du har lært om de ulike sjangrene, og trekke ut det du trenger i hvert tilfelle. Analyse av oppbygning og språklige virkemidler får du bruk for uansett, så det trenger du å lære.

Analyse av sammensatte tekster

Eksempeloppgave: Analyse av sammensatt tekst

I analysen av sammensatte tekster er det viktig å kommentere både verbalteksten, bildene, det grafiske oppsettet, eventuell bruk av farger og annet som kan være relevant for tolkningen. Svarene på denne typen oppgaver kan derfor bli ganske omfattende dersom man skal si noe meningsfylt om alle elementene i den sammensatte teksten. Det samlede inntrykket av alle enkeltdelene er det som fester seg hos mottageren, og det er denne helheten man må analysere.

Enkelte elever later til å tro at analyse av reklame- og kampanjetekster er ”lett”. Det er imidlertid å lure seg selv å tenke slik. Kravene til analyse er de samme og like strenge for reklame- og kampanjetekster som for andre tekster. Her som ellers gjelder det å se hva som ligger bak teksten, og hva den appellerer til hos mottageren, særlig av følelser, instinkter og ubevisste holdninger som drømmer, frykt og håp.

Generelt kan man si at en analyse av denne typen tekster kan inneholde disse momentene:

• Førsteinntrykk + blikkfang
• Medium: avis, ukeblad, magasin, plakat …
• Denotativ beskrivelse: farger, skrifttyper og -størrelser, bilder …
• Målgruppe/mottager
• Språklige virkemidler: symbol, metafor, allusjon, slagord, pluss- og minus-ord, gjentagelse …
• Reklameknep/skjult argumentasjon
• Forhold mellom tekst og bilde/grafikk
• Etos, logos og patos
• Vurdering

Imidlertid er det viktig å lese oppgaveteksten nøye og være klar over hva den spør etter, ellers risikerer man å skrive seg bort.

Retorisk analyse

I en retorisk tekstanalyse skal du skrive om etos, logos og patos.

Den retoriske analysen skal få frem i hvilken grad budskapet når frem til leseren eller tilhøreren og hvilke språklige og estetiske virkemidler som benyttes.

Du kan bruke retoriske begreper i en sakprosaanalyse, men ikke når du analyser et dikt eller en novelle.

Forberedelse til å skrive en retorisk analyse

• žLes igjennom teksten.
• žNotér ned de følelsene, inntrykkene og tankene du fikk. NB! Det første inntrykket du får av en tekst, er ofte viktig og riktig og noe du kan jobbe videre med.
• žPrøv å finne tekstens etos, patos og logos (sjekk førsteinntrykket ditt). Er det en appellform som dominerer? Skriv stikkord.

Etos

Etos er avsenderens troverdighet og tilliten han vekker. Det bygger på tidligere oppførsel, faglig autoritet og mottagernes egne erfaringer. Hva gjør at vi stoler på at det forfatteren skriver er sant?

Logos

Logos er sak, fornuft og argumentasjon. Er forfatterens argumenter relevante og holdbare? Du skal finne saklige argumenter som støtter budskapet og eventuelt usaklige argumenter som gjør teksten mindre overbevisende.

Patos

žPatos er følelser og engasjement, altså hvordan avsenderen påvirker mottageren. Hvor i teksten blir du som leser følelsesmessig berørt?

Avslutning

—Her kan du si noe om din egen leseropplevelse av teksten og  budskapet. Har teksten noe å si oss mennesker i dag?

Skrivetips:

Ha belegg i teksten for det du skriver. Uansett hva slags tekst du skriver om, må du har bevis for påstandene dine. Det kan være greit å sitere teksten, men overdreven sitatbruk har ingen funksjon. Vis til steder i teksten der du finner belegg for det du kommer frem til. Bare ved å bruke et modent resonnement vil du kunne heve besvarelsen opp i den gruppen sensorene karakteriserer som «meget god», det vil si 5 eller 6. Når du siterer, skal du sitere ordrett og markere begynnelse og slutt på sitatet ved anførselstegn. Noen tror at dersom de skriver på nynorsk om en bokmålstekst, må de oversette teksten til nynorsk, men det er helt misforstått.

Pass på å lage naturlige avsnitt. Uansett hva slags tekst du skriver, må du dele besvarelsen inn i avsnitt. Avsnitt gir teksten klarhet og oversikt og gjør den lett tilgjengelig for leseren. Hvert moment skal ha sitt eget avsnitt, der du utdyper nærmere hva du vil si. Det nytter lite å sette frem noen løse påstander og ikke begrunne dem eller utdype dem nærmere. Forskjellen på den vellykkede og den svake besvarelsen ligger ofte her. En god besvarelse er fyldig og gjennomtenkt, og de kandidatene som forklarer utførlig hva de mener, scorer utvilsomt høyest.