Målet er ikke alltid å bli forstått. Det kan være å dyrke tilhørighet, markere avstand til andre, imponere eller skli gjennom arbeidslivet på upresisheter. Eller snakke gammeldags bullshit.
Bullshit-ordene i arbeidslivet er det motsatte av klarspråk. De ytres for å påvirke, overbevise eller «komme unna» med noe, fremfor å formidle noen form for presis sannhet. (Foto: Igor Mojzes/Dreamstime)
Ok, du er ny på jobben og de velter mot deg. Begrepene, forkortelsene og buzzordene. Du får for eksempel vite at det akkurat er etablert en «iterativ metodikk for etablering av nye kapabiliteter». Wow. Bare en sånn ting viser at du er blitt medlem i en gruppe med aktiviteter på temmelig høyt nivå. Og fort vekk sviver det på kryss og tvers med advanced analytics, KPI-er og tilhørende prosessomlegginger. For ikke å snakke om NIBD/ebitda, RCF-er, CTO-er og onboarding prosesser. Onboarding? Skal vi begynne med tortur?
Stammespråk i arbeidslivet
Det er som kjent bare sånn passelig stas å ta på seg rollen som den som hele tiden spør hva ting betyr. Da er det langt mer behagelig å ta på seg en innforstått mine og nikke med, så er du i alle fall ikke avslørt. Denne lett gjenkjennelige frykten er i seg selv et symptom på sjargongens mangslungne funksjoner. For ord og begreper brukes slett ikke bare for at man skal gjøre seg forstått.
Fagsjargong kan sies å komme i tre hovedkategorier. Den første varianten handler om nødvendig og konkret presisering av ord og begreper brukt av en avgrenset gruppe mennesker som jobber med det samme. Det er veldig greit at snekkerlærlingen kan betegnelsene på ulike spiker, eller at flyveledere er enige med flyvere om hva cumulus nimbus er (bygesky). Det har med både presisjon, sikkerhet og effektivitet å gjøre.
Fagterminologi har også den funksjonen at den bygger kultur. Mennesker er stammevesener, og sjargong gir en opplevelse av tilhørighet. Businessbegreper kan også fungere som lim mellom folk og avdelinger som samarbeider for første gang eller på nye måter: Her kommer vi, gjengen som driver med iterasjon, branding-effekter og oppsidepotensial!
Ord som tilslører
Den andre siden av dette er selvfølgelig ekskluderingen av alle dem som ikke driver med iterasjon, branding-effekter og oppside-potensial, men tvert om lurer på hva det betyr. Der lim- og signalfunksjonen i realiteten har større betydning enn praktisk kommunikasjon, vil selv de som er innenfor, kunne ha problemer med å forklare det. Det er fordi de nettopp ikke bruker ordene primært for å gjøre seg forstått for omverdenen, eller engang for hverandre, men snarere som gruppebeskyttelse og identitetsbygging.
Herfra kan veien til kategori tre være ganske kort. Sjargong kan nemlig også anta form som bullshit. I essayet «On bullshit» (2005) definerer filosof Harry Frankfurt bullshit som ord som ytres med det formål å påvirke, overbevise eller «komme unna» med noe, fremfor å formidle noen form for presis sannhet. Her er sjargong et uovertruffent virkemiddel. Målet er ikke å si noe riktig om verden, men signalisere tilhørighet, kompetanse, og kanskje makt og overlegenhet gjennom bruk av terminologi som lyder profesjonell og eksklusiv.
Lær av Steve Jobs
De første syv minuttene av Steve Jobs’ tale da han lanserte den første Iphonen skal ifølge en analyse være på et språklig nivå med tredjeklassinger på barneskolen. Kort og fyndig er ingen garanti mot bullshit, og Jobs var en markedsfører av rang. Men han ville gjerne bli forstått. Av mange. Og hvis det er målet kan det være noe å lære av Apple-legenden. Nedenfor kan du finne et knippe ord og begreper i tilfeldig rekkefølge som overforbrukes i norsk arbeidsliv, og som med hell kan bannlyses.
I stedet for å spørre hva ting betyr, er det mer behagelig å ta på en innforstått mine og nikke med, så er du i alle fall ikke avslørt, skriver Eva Grinde.
Fy-ordene du bør unngå
- Implementering. Hva er galt med innføring eller iverksettelse?
- Iterasjon. Hvis du mener å teste ut og vurdere et produkt underveis i en utvikling, så bare si det, da vel
- Eksponentiell teknologi: Bannlys tvert! Stammer fra noen pr-bevisste og eksentriske maktpersoner i Silicon Valley. Såpass uklart at du må komme til dem for å lære. Mot fet betaling.
- Disrupsjon: Den nye, kule betegnelsen på utkonkurrering.
- Lokasjon, eller lokalisasjon som det heter i helsevesenet: Prøv deg frem om ikke sted eller plassering fungerer like bra.
- Stakeholder: Ja, eller interessent som det også heter.
- Best Practice: Huff. Handler ganske enkelt om måten de flinkeste gjør det på. Begrepet stammer antagelig fra et konsulentselskap som lever av å tilegne seg bransjehemmeligheter for så å selge dem svinedyrt videre til konkurrentene under merkelappen «best practice».
(Eva Grinde er kommentator i Dagens Næringsliv. Denne artikkelen er også trykt i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet nr. 2, 2019)