Det er forståelig at Språkrådets styre truer med å trekke seg når politikerne ikke følger opp sitt ansvar, mener Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg.
Må vi trekke oss nå? spør et samlet styre i Språkrådet i et avisinnlegg. Bakgrunnen for innlegget er at norsk språk er under svært sterkt press. Barn og unge bades i et massivt engelskspråklig kultur- og medietilbud, digitale læremidler i skolen fremmer engelsk. I den høyere utdanningssektoren er engelsk i ferd med å overta. Og i næringslivet er engelsk stadig oftere førstevalget.
Språkloven – en tom festtale?
Det er oppsiktsvekkende at styret i det organet som på vegne av fellesskapet er satt til å forvalte språket vårt, finner det nødvendig å si så klart i fra. Det er likefullt forståelig. Faresignalene har lenge vært der. Norsk språk er under press på alle samfunnsområder. Riksmålsforbundet og mange andre har i gjentatte avisinnlegg og stortingshøringer påpekt det gang på gang uten å bli hørt. Norsk språk vil forvitre hvis det ikke gjøres en målrettet innsats for å ta vare på det og fremme det.
Det trengs ressurser, både i innsats og penger. Ikke bare fra Staten, for vi har alle et ansvar for å delta og bidra. Språkloven ble nylig innført med brask og bram, den gir alle departementer et ansvar for norsk språk innen sin sektor. Hittil er det gått som jeg advarte mot under stortingsbehandlingen: Loven er blitt en tom festtale fordi det ikke er penger og andre ressurser til å gjennomføre den. Styret i Språkrådet har tigget om kultur- og likestillingsministerens øre, men har hittil ikke fått det. Derfor truer styret med å trekke seg. Det understreker kanskje alvoret for norsk språk mer enn noe annet.
Vår viktigste infrastruktur
Språket er vår viktigste infrastruktur, den som bærer samfunnet på alle områder. Dette understreker Språkrådets styre, og også vi har lenge påpekt det. Politikerne må lytte og engasjere seg for norsk språk. Alle vi andre må også engasjere oss. De frivillige språkorganisasjonene har en viktig rolle og må gis sin plass i denne viktige saken. Kultur- og likestillingsministeren må låne Språkrådets styre øre, det må også stortingskomiteene.
De aller fleste av oss har forståelse for den vanskelige situasjonen samfunnet og statsfinansene er i. Prioriteringene er vanskeligere enn noen gang. Men vi kan ikke la vår viktigste infrastruktur – språket – råtne. Lytt til Språkrådets styre og språkorganisasjonene, kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen!