Å stå imot domenetap til engelsk er nødvendig for samfunnet vårt. Vi må ha et fullverdig fagspråk som er relevant for norske forhold, mener Riksmålsforbundets leder.
Norsk fagspråk under press: 90 prosent av publiseringen fra norske universiteter og høyskoler i 2019 var på engelsk. (Foto: Dreamstime)
Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet ba nylig et stort antall organisasjoner om innspill til en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Det påpekes i invitasjonen at språkvalg og språkbruk i forskning og høyere utdannelse betyr mye for språkutviklingen også i samfunnet, i offentlig debatt, i næringslivet og for forvaltning, kultur og hverdagsliv.
Språkrådets tilstandsrapport fra 2021 viste at 90 prosent av den vitenskapelige publiseringen fra norske universiteter og høyskoler i 2019 var på engelsk. Selv om internasjonalisering og engelsk er viktig, skal de aller fleste som tar høyere utdannelse arbeide i Norge. De skal kommunisere med pasienter, kunder, klienter og kolleger som kanskje ikke behersker fremmedspråk like godt som den som har hatt mye engelsk i utdannelsen sin, kanskje skrevet masteroppgaven sin på engelsk. Hvordan blir den demokratiske debatten hvis ikke deltagerne bruker samme språk?
Systematiske tiltak for å utvikle norsk fagspråk
Allerede ved etableringen av et universitet i Christiania i 1811 var et av hovedformålene at Norge skulle få embedsutdannelser som var relevante for norske forhold. Slik relevans er like viktig i 2023. Vi må ha et fullverdig norsk fagspråk i akademia, det er nødvendig for samfunnet vårt. Formålet med handlingsplanen som nå forberedes, er å sette i verk tiltak som er kraftfulle nok til reelt å styrke norsk fagspråk, og motvirke domenetapet til engelsk.
Riksmålsforbundet ønsker en handlingsplan for norsk fagspråk velkommen. I regjeringserklæringen – Hurdalplattformen – slås det fast at «regjeringa vil sikre at norsk framleis skal vere eit vitalt, fullverdig og samfunnsberande språk i landet vårt». Språkpolitikk skal ha som mål at norsk og samisk blir foretrukket i alle deler av samfunnet og at norsk språk blir løftet frem i høyere utdanning og forskning. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har blant annet i tildelingsbrevene til universiteter og høyskoler gitt klare styringssignaler om at norsk fagspråk skal styrkes.
Engelsk presser på overalt
Trond Vernegg
«Alt henger sammen med alt» er det noe som heter. Norsk språk er under sterkt press på alle samfunnsområder. Handlingsplan for fagspråk er fint, men det er nødvendig at vi ser helheten. Vi trenger handlingsplaner for norsk språk på alle samfunnsområder og for alle aldersgrupper, spesielt barn og ungdom. «Kultur spiser strategi til frokost» heter det også. Kraftfulle tiltak er nødvendig, men det er også i høyeste grad tale om holdninger. Vår holdning er at norsk språk må verdsettes og brukes der det er mulig.
Vi har alle ansvar for å ta vare på og fremme norsk språk. Selv ikke de strengeste ministre vil makte å aksle oppgaven alene. Her må de frivillige språkorganisasjonene gis en viktig rolle og styrkes økonomisk. Også litteraturorganisasjonene må trekkes inn, lesning er viktig for språkets overlevelse. Oppfordringen til departementene er klar: Skap entusiasme for norsk språk i sivilsamfunnet, trekk inn organisasjonene!