Det er mange som mener mye om språket vårt. Og selv de beste gjør feil som det blir ståhei av. Her er en ny samling ferske klipp fra mediene.
Solstad
– Presist må det være, ikke perfekt. Hver setning må være nødvendig, og hver setning kan også bare ha en eneste form.
Dag Solstad, forfatter, til den tyske avisen Tagesanzeiger
Solstad 2
– Hvis dere finner en språkfeil eller annen feil i en bok jeg har skrevet, er det bare å si fra. Jeg lover ikke å svare med et «kyss meg i ræva».
Jan Kjærstad, forfatter, i Aftenposten
Solstad 3
– Du kan fremstå som en dårlig skribent hvis du har mange kommafeil. Med mindre du heter Dag Solstad.
Astrid Roe, seniorforsker ved Institutt for lærerutdanning, til Morgenbladet
Solstad 4
– Å kunne kommareglar er heldigvis ikkje ei føresetnad for å vere ein stor forfattar.
Gro Byrkjeland, norsklærer, i Klassekampen
Selvsuggesjon
– Språk skaper virkeligheter. Sier vi «sliten» ofte nok, risikerer vi å kjenne oss slitne. Finn Skårderud, psykiater, i Aftenposten
Bøkenes bok
– Skal ein setje opp ei bestseljarliste for heile 500-årsperioden med trykte bøker, er salmeboka vinnaren.
Biskop Kari Veiteberg og professor Anders Aschim, i Aftenposten
Nydelig, tydelig og prydelig
– Aldri før har så mange snakket så utydelig om behovet for tydelighet.
Tone Sofie Aglen, kommentator, i VG
Huff
– Eg skjønnar at det å pugge «ein gut – guten – gutar – gutane» er keisamt, turt og nyttelaust. Dordi Boksasp Lerum, medlem av landsstyret i Norsk Målungdom, i Aftenposten
Huff 2
– Eg kunne aldri ha vore gift med ein bokmålsmann, og især ikkje ein som argumenterte for bokmål framfor nynorsk. No har eg sagt det utan omskriving.
Oddny Miljeteig, landsstyremedlem i SV, i Bergensavisen BA
Huff 3
– Ein kan meine mykje om «sjøtt» og «sjole», men vi er nøydde til å tillata det språket folk kjenner seg att i.
Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef, til tidsskriftet Språknytt
Vanskelig nynorsk
– Eg får kjeft av lesarar fordi eg har skrive «kverrsetje» i staden for «beslagleggje» i ein tittel.
Mone Celin Skrede, journalist i Nationen, i Aftenposten
Vanskelig fagspråk
– Hva heter «joint specialization» på norsk? Eller «bounded rationality»? Mange av studentene synes det er vanskelig å finne norske faguttrykk.
Åse Wetås, direktør i Språkrådet, i Aftenposten
Nidkjær korrektur
– Jeg er en språknerd. Jeg lukter språklige feilslag på mange siders avstand. Antakelig ble jeg født med en rødblyant i handa.
Maria Szacinski i Klassekampen
Ordenes valør
– Å jobbe i kommunen er kanskje det minst sexy det er mulig å gjøre. Når jenter har en lite flatterende hårfarge kalles det «kommunegrått».
Mimir Kristjánsson, forfatter og kommunepolitiker, i Klassekampen
Uttrykksfull tegnsetting
– Jeg kjenner meg opprørt og får lyst til å sette utropstegn overalt!
Ellen Fuglseth i Nordlys
Mirakuløst
– På starten av 1980-tallet ville Norges Gymnasiastsamband kvitte seg med sidemålet i vidaregåande. Da kjempa eg for sidemålet, og eg fekk med meg fleirtalet. Tenk det, fleirtal for sidemål i Groruddalen!
Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef, til tidsskriftet Språknytt
Zombie-Aasen
– Då vi laga filmen «Crazy Zombie» var mellom andre Ivar Aasen levande død, og skifta namn til «Evil Aasen».
Egil Olsen til Møre-Nytt
Språkblomst fra statsministeren
– Anniken Hauglie har virkelig satt alle kluter i gang for å snu alle steiner.
Erna Solberg, statsminister, i Dagsnytt 18
Selverkjennelse
– Eg skulle sjølvsagt ynskje det stemte at alle er like gode i sidemålet som huvudmålet sitt etter vidaregåande opplæring. Likevel treng ein ikkje vere korkje nynorskhatande tenåring frå Oslo eller professor for å skjønna at det ikkje stemmer.
Dordi Boksasp Lerum, medlem av landsstyret i Norsk Målungdom, i Aftenposten
Ekte groruddøl
– Eg kjem frå Groruddalen og snakkar «ekte» austkantdialekt. Det er ein dialekt som er like verdifull som andre dialekter frå andre dalar, men sosialt og språkleg har han nok ikkje blitt like høgt verdsett.
Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef, til tidsskriftet Språknytt
Døde kirker
– I dag kan vi faktisk ikke avgjøre om en kirke er en kirke, for den representative symbolikken for det kristne er demontert. Da er det heller ikke så rart at den slags kirkebygg på folkemunne blir kalt «sjelegarasjer» og «likskur». Paul Grøtvedt, kunstkritiker, i Vårt Land
Treffende beskrivelse
– Karakteristikkene satt løst som tannstubber etter en slåsskamp på
Hamarmart’n. Bjørn Ivar Fyksen, kommentator, i Klassekampen
Krampaktig ungdommelig
– En dag jeg kom hjem etter skolen, sa pappa: «Halla kid, hatt en fet dag på skolen eller?». Men dere voksne trenger ikke bruke slang for at jeg skal høre etter.
Live Seierstad Skrindo (15 år), i Aftenposten
Stammespråket i AKP-ml
– De norske maoistenes kamp om språket: fabbrikka, bibblioteka, barrikada, ustyrlige antall a-endelser og verbalbøyninger som «kommi» forble sekterisk, selv med innpass på Nationaltheatret.
Mona Levin, teaterkritiker,i Aftenposten
Elg i helikopter
– Passasjeren fikk alvorlige skader etter at elgen traff frontruta og ble sendt med ambulansehelikopter til sykehus.
Nyhetsmelding i Adresseavisen
Ligg unna ungdommens slang!
– Bruk ikke vårt ungdommelige språk, i våre ører er det bare bråk. «Seff», «LOL», «serr» og «chill», ikke si det, vær så snill!
Mia Dick-Andersen (16), i Aftenposten
Floskler i fleng
– Satan så lei jeg er av sånn kommunikasjons-newspeak. Nå sa nettopp sjefen for marinen på Dax18 at «vi har ambisjoner for å være en kompetent aktør langs kysten». Det får vi endelig håpe. Dere er MARINEN.
Mimir Kristjánsson, forfatter og bystyrepolitiker, på twitter
X-faktor
– Så hvem er det som effektivt hindrer nordmenn i å bruke alle de 29 bokstavene i det norske alfabetet? Hvorfor er X-en i saxofon blitt tabu?
Inger Bentzrud, journalist, i Dagbladet
Et mektig ord
– Når pappaen min sitter på tribunen og heier på meg, det er nok en av de beste følelsene jeg kan kjenne på.
Guro Hytten Brynildsen (15 år), i Aftenposten
Leseglede
– Det som er aller mest kjekt, er at min datter på ti år leser syv bøker i uken, hun kommer med bæreposer fra biblioteket. Resultatet er jo at hun leser raskest i klassen. Da har jeg oppnådd det jeg skulle.
Linn Katrine Høie, sjef i oljeselskapet Petrolia NOCO, til Dagens Næringsliv
Si det enkelt
– Jeg spyr av ord som «mulighetsrom» og «understøtte». Hva er galt med muligheter og støtte?
Morten S. Fosse i Morgenbladet
Nynorsk til besvær
– Nynorskens kronglete, grammatiske bøyningsformer og underlige valg av særegne ord virker fremmed og unaturlig for de fleste nordmenn.
Bjørn Kristen Ørbæk i Hamar Arbeiderblad
Grammatikk-sadister
– Det sies at det var sadister som laget den grammatiske terminologien. Det går i underordning, binding, knuter og tvang.
Paal Uvaag, språkmedarbeider, i Morgenbladet
Grammatikk-krise
– Litt over halvparten av lærerstudentene ved NTNU klarer å identifisere et subjekt, mens for de øvrige setningsleddene er det nærmest blankt. Leddsetninger virker å være helt fremmed territorium for omtrent 70 prosent av studentene.
Mari Nygård og Heidi Brøseth, førsteamanuenser i nordisk språk, til Morgenbladet
Intet nytt under solen
– På papiret kan norske lærarar både bokmål og nynorsk. I praksis er det ikkje slik, opplever både foreldre og kommunar.
Språkkommentar i Mållagets tidsskrift Norsk Tidend
Ordrekord i parlamentet
– Vi kjørte opp til hjemstedet til den ultrakonservative lederen av Underhuset, Jacob Rees-Mogg. Hans kontor opplyste at han kun svarte på henvendelser via brev og ikke på mail. For å gjøre det ytterligere komplisert tvitrer han gjerne på latin, som kan være vanskelig å forstå. Rees-Mogg har rekorden for å ytre det lengste ordet som noen gang er sagt i parlamentet: «floccinaucinihilipilifivation».
Eskil Engdal, journalist og Gullpenn, i Dagens Næringsliv
Semikolon
– Du kan leva eit langt liv utan nokon gong å ty til semikolon.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen
Sjkåll
– Det er ikke overvettes mye forskning på fyllesnakk, men noe er det. Forskningen viser at vi snakker gjerne høyere, men vi kan også snakke lavere. Vi snakker gjerne saktere, men kan også snakke fortere. Vi får gjerne lysere stemme, men kan også bli mørkere. Lærdom: Fyllespråkforskning ser ut til å være skrevet i fylla.
Paal Uvaag, språkmedarbeider, i Morgenbladet
Milepæl for kvensk
– Kvenene i Norge har fått sin første bok om sitt eget språk på sitt eget språk. Det skjer 300 år etter at de kom til landet.
Nyhetsmelding i Nationen