To nye bøker om navn: Nora og Emma. Olivia og Ella. Jakob og Noah. Emil og Lucas. Det skal godt gjøres å ikke kjenne noen som bærer disse navnene på SSBs navnetopp for 2022. Men hvorfor får vi de navnene vi får? Hvor kommer navnene fra? Dette og mye mer gir disse forfatterne svar på.
Hva skal barnet hete? «Valgmulighetene er større enn mange tror,» skriver Kjetil Bergman Olsson.
Kjetil Bergman Olsson:
Navn i Norge. Alt om hva vi heter – og hvorfor
Aschehoug 2023
Benedicta Windt-Val:
Navn – tradisjoner fra Anne til Ådne
Pitch forlag 2022
Navn og navnevalg endrer seg over tid. De forteller noe om tidsånden, om tilhørighet, smak og identitet. Det er nylig kommet to nye bøker om fornavn: Kjetil Bergman Olssons Navn i Norge. Alt om hva vi heter – og hvorfor og Benedicta Windt-Vals Navn – tradisjoner fra Anne til Ådne. Jeg kaller dem bøker om navn.
De er ikke navnebøker i tradisjonell forstand, altså lister man kan skumme gjennom for å finne navn til barnet sitt eller søke etter betydningen til et spesielt navn, som klassikeren Hva skal barnet hete fra 1968. De er heller ikke navneleksika, med en akademisk tilnærming til navn, navneformer og navnehistorikk, som Gulbrand Alhaugs 10001 navn fra 2011.
Kjetil Bergman Olssons bok er en leservennlig fortelling om ulike aspekter ved navn; opprinnelse, varianter og preferanser. Boken består av fire deler: Veien mot et navn, Kildesortering av navn, Navnespagater og Norske navnepreferanser. Samlet gir dette et tidsriktig og interessant bilde av navn i Norge i fortid og samtid. Forfatteren setter primært navnehistorie og navnebruk i fokus, noe som gjenspeiles i tittelen. Han går utover fortellingen om tradisjonelle norske navn, og innlemmer internasjonale navnetradisjoner. Slik løfter han blikket fra den klassiske, norske navnetradisjonen som har utgangspunkt i det norrøne språket.
Hvordan får vi navn?
Benedicta Windt-Val har en mer filologisk og litteraturhistorisk tilnærming til navnene i sin bok.
Bare hør på dette: Det finnes over 40 000 fornavn i Norge, og 142 926 er unike fornavn, om vi teller hver stavemåte som et eget navn. Av disse er det 126 377 som har under ni bærere. De femti vanligste navnene brukes av nesten 1,8 millioner nordmenn. Det betyr at vi er veldig mange som deler navn. Et navn vi kan ha fått gjennom oppkalling etter familiemedlemmer, men også etter årstider, høytider, ukedager eller steder. Et navn som kan ha oppstått etter naturfenomener, vær, blomster, dyr og fugler.
Et navn vi kan ha fått etter ønske om gode egenskaper (Sofie, som betyr visdom), et navn som skal vekke de rette assosiasjonene (Hermine), som skal gi rett status (Harald) eller påkalle de rette krefter (Joy, Liv, Trygve). Mitt eget navn, Åsfrid, fikk jeg etter betydning. Det kommer av norrønt Ás-gud/fri∂r, fager, elsket, med betydningen ‘hun som tekkes gudene’.
Hvor kommer navnene våre fra?
Bergman Olsson leder leseren gjennom den norske navnehistorien, fra navn med norrønt opphav, via kristne navn til navn innlånt fra flere europeiske språk, gammelgresk, latin og hebraisk. Han har også med et punkt om den internasjonale navnevinden fra 1980-tallet og fremover. Teksten veksler mellom historiske og språkhistoriske fremstillinger, godt illustrert med tabeller som beskriver navn, opprinnelse, antall bærere i dag, betydning og navnevarianter. For å hjelpe lesere som ikke er så vel bevandret i bibelhistorien, gis oversikt over hvem som var hvem.
Guttenavnet med den høyeste gjennomsnittsalderen er Adolf.
«Mange av navnene vi oppfatter som særnorske, er egentlig bare norske eller skandinaviske former av navn som har kommet hit fra utlandet», påpeker Bergman Olsson, før han trekker opp utviklingslinjer mot samisk språkområde, videre gjennom Skandinavia og resten av verden. Det er interessant å lese om utviklingen innen samiske navn, hvor kristningen og fornorskningen førte til at mange tradisjonelle, samiske navn forsvant og ble erstattet av «norske» navn, ofte i mer samiske former, som Mikkos (Mikkel) og Biret (Berit).
Forfatterens oversikt over populære skandinaviske, europeiske, arabiske og angloamerikanske navn viser også hvilken internasjonal sammenheng norske navn står i. De har ofte samme norrøne eller bibelske utgangspunkt, selv om en rekke navn for eksempel har ulik kjønnstilhørighet i andre land. Også stavemåte og uttale kan avvike. Kanskje kjenner du en dansk kvinne som heter Inge eller en finsk mann som heter Janne?
Vil navn med æ, ø og å forsvinne?
Ellers skriver forfatteren om lange navn (Mohammad), korte navn (Liv), navn med bindestrek (Mette-Marit) og uten bindestrek (Åselill), krympede navn (Livia), mikronavn (Ea), mange fornavn, dobbeltnavn, mellomnavn, initialer og navn som velges bort, kallenavn, kosenavn og rart skrevne navn.
Boken er lettlest og interessant, og gir en god oversikt over navnebruk og navnehistorie. Siste kapittel om norske navnepreferanser inneholder statistiske oversikter over de mest populære fornavnene i dag, og en sammenligning mellom de ti mest populære gutte- og jentenavn de siste syv årene. En tabell over gjennomsnittsalderen for ulike navnebærere vekket min interesse. Astri er 57 år, noe som jo stemmer perfekt på artikkelforfatteren, siden navnet er en form av Åsfrid, et navn som for øvrig ikke er nevnt i denne utgivelsen i det hele tatt. Vi får også lister over navn med høyest gjennomsnittsalder (Thorbjørg, Adolf) og navn med yngst gjennomsnittsalder (Mileah, Milas).
I engelsktalende land kan utfordringen starte allerede ved presentasjonen: «Hello, I’m Bård.» En tilsvarende utfordring i Norge kan det albanske jentenavnet Drita forårsake.
Navn i Norge kan leses fra start til slutt, eller den kan brukes som oppslagsverk. Forfatteren er en god formidler som åpenbart brenner for stoffet sitt og har jobbet lenge med materialet. Boken er særdeles brukervennlig. Navneregisteret bak lar leseren enkelt bla seg frem til navn man vil lese om, og oversikten over de hundre mest populære jente- og guttenavn i 2022 gir et raskt overblikk over hvor trenden går i dag med endinger og vokaler. Teksten krydres med artige historier om f.eks. misforståelser (Hello, I´m Odd) og kuriøse navn (Glenn Greger, Bom Bom).
Navnetradisjoner er i endring, men listen over de mest populære navnene viser ikke de helt store bevegelsene. Men på samme måte som det har oppstått nye, lokale varianter av etablerte navn; Pær for Per og Kjærsti for Kjersti, er det sannsynlig at etablerte navn med særbokstaver vil bli borte i en digital verden som ikke tar høyde for æ-er, ø-er og å-er. Er Åsfrid og Øyvind henvist til historiens skraphaug?
Hvilke navn ligger på topp ti-listen om ti år, tyve år, femti år? De nordiske landene vil antageligvis se en mer lik navngiving gjennom gjensidig påvirkning. De mest populære svenske jentenavnene i 2022 var Astrid, Maja, Alma, Vera og Freja. De tre første er inne på henholdsvis plass 17, 11 og 13 på den norske listen, mens Vera og Freja ikke er inne på norsk topp 50. Det samme gjelder Alice, som ligger på 8. plass. Kanskje Nora, Olivia og Ella vil komme inn på den svenske, mens det om femti år er flere nordmenn som har en nabojente som heter Alice?
Litteraturhistorisk, reflekterende tilnærming
Der Bergman Olsson har en statistisk og analyserende tilnærming, har Windt -Val en mer filologisk og litteraturhistorisk tilnærming i Navn. Tradisjoner fra Anne til Ådne. Selv om begge utgivelsene tar opp mange av de samme problemstillingene, ofte også med de samme navneeksemplene, har Windt-Val et tydeligere litterært utgangspunkt for analysene. Hun dveler mer ved de historiske linjene og knytter navnehistorien tettere til både mennesker og litterære karakterer.
Det er lett å hive seg på trender. Husk at navnet skal gjentas i det uendelige, resten av livet. Til det står på en gravstøtte.
«Det jeg virkelig ønsker å gjøre gjennom denne boken, er å gi vordende og nybakte foreldre kunnskap og informasjon som kanskje kan inspirere dem når de skal bli enige om hva det nye familiemedlemmet skal hete, og få dem til å tenke over hvor viktig navnevalget er for barnets liv videre fremover,» skriver Windt-Val i forordet. Hun knytter dermed navnet tettere opp til identitet, noe som kommer frem gjennom hennes behandling av navnene til forskjellige litterære karakterer, og gjennom en utforskende tilnærming til navnet som identitetsbærer.
Varianter av Nora lå på navnetoppen i 2022. Her et kjent idol: Noora i TV-serien Skam.
For hvem ville vi ha vært uten et navn? Ville vi ha vært han med de blå øynene eller hun med det blonde håret? Er navnet tilfeldig, eller former vi vårt eget jeg rundt navnet vårt? Når vi presenterer oss selv, fremsier vi navnet vårt med trygghet og stolthet, eller med sjenanse og utilpasshet? Hva skjer om vi endrer navn, og hvordan virker det på oss når andre bruker navnet vårt feil, eller rett og slett glemmer det? Dette er det svært interessant å lese om og reflektere rundt, og forfatteren illustrerer ofte spørsmålene med eksempler fra litteraturen, noe som gir både dybde og forankring i fremstillingen.
Hør Kjetil Bergman Olsson fortelle mer i Rikspodden. Episoden kommer senere i desember.
Navn på nyfødte i Norge: 20 på topp i 2022
Jentenavn
Nora/Norah/Noora
Emma
Olivia
Ella
Sofie/Sophie
Leah/Lea
Frida
Iben
Sofia/Sophia
Sara/Sarah/Zara
Guttenavn
Jakob/Jacob
Noah/Noa
Emil
Lucas/Lukas
Oliver
Isak/Isac/Isaac
William
Filip/Philip/Fillip/Phillip
Aksel/Axel
Theodor/Teodor