Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål er en bearbeidelse og aktualiserende videreføring av Gorgus Cowards Riksmålsgrammatikk. Første utgave, utgitt i 1958 under tittelen Kortfattet riksmålsgrammatikk, må ha imøtekommet et stort behov, for den kom i nytt, uforandret opplag alt året etter, og i 1969 ble den trykt opp nok en gang. I 1986 utkom så en utvidet utgave med den nye tittelen Riksmålsgrammatikk. Med en sproghistorisk innledning og en rettskrivningslære. Det er denne som danner grunnlaget for vår bearbeidelse.
Utgaven fra 1986 var nødvendiggjort av den omfattende reform av det offisielle bokmålet som ble gjennomført i 1981. Gjennom den ble mange forbudte riksmålsformer igjen tillatt i offisielt bokmål, slik at forskjellene mellom den offisielle normen og den «uoffisielle», «private» riksmålsnormen ble betydelig mindre.
Siden 1981 og 1986 er det imidlertid skjedd mye. Samnorskpolitikken ble offisielt oppgitt i begynnelsen av 2000-tallet, og som en konsekvens av det ble en ny bokmålsreform gjennomført i 2005. Den innebar en ytterligere og vidtrekkende offisiell rehabilitering av tradisjonelle riksmålsformer og avskaffelse av en del «lite brukte former», samtidig som systemet med (likestilte) hovedformer med allmenn anvendelse og sideformer («klammeformer») med mer begrenset anvendelse ble avskaffet for bokmålets vedkommende. Som en følge av denne reformen ble på den ene side forskjellen mellom riksmål og såkalt moderat bokmål redusert til et forholdsvis lite og overskuelig antall enkeltheter av begrenset praktisk betydning. På den annen side ble antallet valgfrie former i bokmålsnormen som helhet heller større enn mindre. Derved kom riksmålet til å styrke sitt preg som en mer konsistent og overskuelig skriftspråklig norm enn det offisielle bokmålet med dets forholdsvis mye større antall likestilte former, som det kan være vanskelig for språkbrukerne å orientere seg i.
I 2008 vedtok så Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur en revisjon av riksmålsnormen som brakte riksmål og offisielt moderat bokmål enda nærmere hverandre, slik at riksmålsnormen, med enkelte, i praksis mindre vesentlige unntak (anslagsvis 150 mindre vanlige enkeltord og ordformer pluss en del sammensetninger og sammenskrivninger), utgjør en delmengde av de mangfoldige, mer eller ofte mindre aktuelle valgmuligheter bokmålet stadig tilbyr.
Der det i bokmål er valgfrihet med tillatte former som også tilhører riksmålsnormen, vil de som ønsker å skrive moderat bokmål, som regel velge den formen som er felles med riksmål. I de få tilfeller der det ikke er samsvar, vil de måtte velge en av de offisielle formene. Det pågår for tiden et arbeid for å redusere uoverensstemmelsene mellom riksmål og moderat bokmål ytterligere, særlig hva angår skrivemåten av fremmede ord.
Viljen til å presentere og markere moderne riksmål som et felles norsk standardspråk ligger også til grunn for Akademiets vedtak om å anvende moderat bokmål som redaksjonsspråk i Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) – en utvidet og ajourført utgave av Norsk Riksmålsordbok.
*
De store språkpolitiske forandringer som er inntrådt siden hhv. 1958, 1986 og 2005/2008, innebærer at både den grammatiske beskrivelse og de språkbruksanbefalinger vi finner det naturlig å gi, må bli annerledes enn i bokens tidligere utgaver. For den grammatiske beskrivelsens vedkommende har vi valgt å beholde kapittelstrukturen fra 1986-utgaven. Innenfor de enkelte kapitlene har vi foretatt en del aktualiserende forandringer som berører enkelttemaers rekkefølge, overskrifter, eksempler, grammatisk uttrykksmåte og terminologi. I den grad vi har funnet det formålstjenlig, har vi i forståelse med forlaget presentert ny
grammatisk terminologi som departementet nå ønsker brukt i norsk skole og annen språkundervisning (ny skolegrammatisk terminologi; i det følgende omtalt som: ny grammatisk terminologi). Det er også kommet til et par nyskrevne avsnitt om grammatiske temaer som Coward ikke hadde funnet plass til i sin fremstilling («forleddstilknytning» av adjektiver, «forstavelsesverb» og «partikkelverb»). Ansvarlige for revisjonen av de grammatiske kapitlene er i fellesskap medlemmene av Ordbokskomiteen i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som består av John Ole Askedal, Tor Guttu, Arthur O. Sandved og Ole Michael Selberg.
Den språkhistoriske oversikten som innleder 1986-utgaven, er omarbeidet til en oversikt over norske språknormforandringer etter 1814, og sammen med en del annet stoff plassert etter de grammatiske kapitlene. Denne siste del av boken, som går ut over den direkte grammatiske beskrivelse, omfatter følgende kapitler og oversikter: «Tegnsetning» (revidert av Tor Guttu), «Ordvalg og stil» (nyskrevet av Per Egil Hegge, som erstatning for «Velg det riktige ord»), «Rettskrivningsregler» (nyskrevet av Tor Guttu, som erstatning for «Noen rettskrivningsregler»), «Oversikt over riksmåls- og bokmålstradisjonens normeringshistorie siden 1814» (nyskrevet av Tor Guttu, som erstatning for «En sproghistorisk oversikt»), «Grammatisk terminologi», «Litteratur» og «Register» (se ellers innholdsfortegnelsen).
Språket i Cowards opprinnelige tekst er gjennomgående revidert i henhold til nå gjeldende riksmålsnorm fra 2008 og samsvarer dermed i alt vesentlig med moderat bokmål.
*
Riksmålsforbundets styre betrodde først revisjonsarbeidet til cand. philol. Inger-Lise Nyheim, med Akademiets Ordbokskomité som rådgivende organ. Etter hennes altfor tidlige bortgang måtte revisjonsarbeidet overtas av Ordbokskomiteen. Vi minnes i takknemlighet og respekt den innsats Inger-Lise Nyheim rakk å gjøre for revisjonen av denne boken, og for riksmålets sak gjennom mange år.
Bokens ansvarlige utgivere er de fire ovennevnte medlemmer av Akademiets Ordbokskomité.
Utgiverne
i august 2013
*
Forord til 2. opplag
I annet opplag er det rettet en del trykkfeil og foretatt noen andre forbedringer. Registeret er utvidet med nye oppslagsord og henvisninger.
Vi takker Dag Elgvin, Bertil Knudsen og Finn-Erik Vinje for nyttige innspill.
Utgiverne
i desember 2014