Christine Calvert, også kjent som Norges eneste «tekstdoktor», tror den økende trenden med visuelt medieinntak vil føre til et flatere og mindre billedrikt språk.
Christine Calvert, Norges eneste «tekstdoktor», er medforfatter av Skriv godt, bli forstått. Hun har studert i til sammen rundt fjorten år etter videregående, og har mastergrad i ledelse, toårig forfatterutdanning ved NBI og cand.mag. fra UiO. (Foto: Eide Foto)
– Noe jeg har lagt merke til, er at studentene skriver dårligere nå enn da jeg begynte å undervise i 2005, sier Calvert.
Calvert, som ble født i USA og skrev sin første bok da hun var ti år gammel, forteller at norskundervisningen var veldig annerledes da hun kom til Norge på 70-tallet.
– Vi måtte pugge mye mer og jobbe mer, og fikk røde streker i boken. Jeg satt ofte med en bok under pulten og smugleste i timene. Det var nesten som dop for meg, jeg var helt hekta på bøker.
Flere undersøkelser viser en dalende interesse for fritidslesing blant barn og unge. Calvert spør seg selv om foreldre fortsatt leser høyt for barna sine, eller om de sitter med sine egne smarttelefoner mens barna sitter på iPaden.
– Jo mer vi leser og jo mer vi utsetter oss for forskjellige opplevelser, desto mer lærer vi. Du kan ikke snekre i blinde, og akkurat sånn er det med språk også. Vi må ha en verktøykasse for å kunne skape selv.
Skoen trykker også i skolen
Grunnskoleelever får beskjed om å lese og analysere de kjedeligste tekster, men en entusiastisk lærer kan være med på å vekke kjærligheten til språk hos elevene.
Calvert foreslår at læreren først kan lese høyt for elevene, eller at de leser selv, og deretter kan de skrive sin egen anonyme tekst eller mening om det som blir lest. Slik får de mulighet til å reflektere rundt og ta del i litteraturen uten prestasjonskrav.
– Bibliotekene er også viktige. Bibliotekarer er ofte dyktige formidlere, i tillegg til at biblioteker er hyggelige steder å være. I barnehagen har man ofte lesestund som en koselig ting man gjør i løpet av dagen, og det burde man videreføre til skolen. Lærerne kan ta med seg elevene til biblioteket for å fordype seg i bøker, istedenfor at alt av litteratur skal analyseres. Får barna en god litterær opplevelse hvis alt skal måles? spør tekstdoktoren.
Hun synes det å lese litteratur vi velger selv, er viktig slik at vi trenes på å lage bildene i hodet, og på å tolke.
– På sikt tror jeg den minskende interessen for fritidslesing vil føre til at vi blir dårligere til å kommunisere, og vi får et fattigere og mindre billedrikt språk.
Kjønnsbaserte forskjeller
Christine Calvert har lenge spurt ferske studenter om å lukke øynene og rekke opp en hånd dersom de leser på fritiden. Langt flere kvinner enn menn rekker da opp hånden. (Foto: Dreamstime)
I dag er Calvert gjesteforeleser i språk og skriving ved Høyskolen Kristiania, og hun legger merke til store forskjeller blant studentene når det gjelder interessen for fritidslesing. Hver gang hun møter en ny klasse, ber hun dem alltid lukke øynene og rekke opp en hånd dersom de leser på fritiden. Hun forteller at det er langt flere som rekker en hånd i været blant journalistikkstudentene, enn hos markedsføringsstudentene. Forskjellen er også kjønnsbasert.
– Hos journalistikkstudentene er det både kvinner og menn som rekker opp hånden, men hos markedsføringsstudentene er det kanskje bare én som rekker opp hånden i en klasse på 40. Og det er alltid en kvinne, sier Calvert.
Hun prøver å selge inn til studentene sine at de ikke nødvendigvis trenger å lese store, tykke bøker, men at de bør lese noe. Gjerne noe de vanligvis ikke leser, for å utsette seg selv for ting de ellers ikke ser eller hører.
Tekstdoktoren er generelt fornøyd med språkferdighetene til studentene, men forteller at det også er en del av dem som mangler en grunnleggende forståelse rundt kommunikasjon.
– Det handler ikke om å kunne masse grammatikalske regler, men at du har en forståelse for formidling. De dyktigste studentene har ofte lest mye bøker utenom pensum, avslutter Calvert.