Victoria Kielland utfolder en ekspressiv prosa med betydelig gjennomslagskraft som har vakt berettiget oppsikt i den litterære offentligheten, skriver juryen om vinneren av Thorleif Dahls pris 2022.
Thorleif Dahls pris påskjønner litteratur av høy språklig kvalitet skrevet på riksmål/bokmål. Victoria Kielland fortsetter å skrive «rått, sanselig og suggererende», mener juryen. Foto: No Comprendo Press
Juryen har ikke vært i tvil om at Victoria Kielland, som den yngste i prisens historie, er en verdig mottager av Thorleif Dahls pris; den tildeles både som en betimelig påskjønnelse og forhåpentlig som inspirasjon til videre arbeid i diktningens tjeneste.
Thorleif Dahls Pris ble opprettet i 1982 av stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Prisen tildeles, som påskjønnelse og inspirasjon, forfattere eller oversettere som gjennom sitt arbeid styrker litteratur av høy språklig kvalitet skrevet på riksmål/bokmål. Prisen består av en pengesum på kr 100 000 og en statuett laget av kunstneren Merete Sejersted Bødtker.
I romanen «Mine menn» kaster Victoria Kielland lys over den autentiske historien om den norsk-amerikanske seriemorderen Belle Gunnes.
Hør intervju med Victoria Kielland i NRK Radio hvor hun forteller om sin siste bok, «Mine menn». Romanen bygger på den autentiske historien om Belle Gunness, som utvandret fra Norge i 1881 og ble kjent som en av Amerikas verste seriemordere.
Blant tidligere vinnere kan nevnes; Tore Rem, Kaja Schjerven Mollerin, Jan Erik Vold, Liv Køltzow, Merethe Alfsen, Kai Skagen, Arne Ruste, Jan Kjærstad, Espen Stueland, Beate Vibe, Torstein Bugge Høverstad og Ingvar Ambjørnsen. Årets jury består av Tom Lotherington (leder), Christine Amadou, Christian Janss, Hilde Susan Jægtnes og Kaja Schjerven Mollerin.
Juryens innstilling:
Victoria Kiellands forfatterskap er ikke omfangsrikt. Foruten en serie eksperimentelle tekster publisert under signaturen A.K.R.O.N.Y.M. består det per i dag av tre forholdsvis kortfattede prosabøker, men i disse bøkene utfolder Victoria Kielland en ekspressiv prosa med betydelig gjennomslagskraft som har vakt berettiget oppsikt i den litterære offentligheten. Så sent som i mai i år mottok hun den høythengende Doblougprisen. Allerede debutboken, den lille tekstsamlingen I lyngen (2013), ble lagt merke til og ble innstilt til Tarjei Vesaas’ debutantpris. «Hun skriver rått, sanselig og suggererende, med et høyt detaljnivå og stort fokus på rytmikk og repetisjon», uttalte Forfatterforeningens jury i 2013. Og det har hun fortsatt med: rått, sanselig og suggererende. Victoria Kiellands evne til å beskrive livet ut fra en tett, kroppslig og noen ganger ubehagelig taktilitet, er original og medrivende.
Dammyr (2016) er en kortroman som med sterkt språklig driv tar for seg byen Fredrikstads historie i korte trekk, i et stort spenn fra siste istid til dette og forrige århundres mange voldelige kriminalaffærer og justismord, slik denne mangfoldige byhistorien kanskje gjenspeiles i den unge, seksuelt aktive Auroras forvirrede temperament. Aurora befinner seg i likhet med andre av romanens personer i en randsone, ved et bristepunkt. «Driv ikke kjærligheten for langt», heter det for eksempel i en stadig gjentatt oppfordring. Denne romanen ble innstilt til Ungdommens kritikerpris i 2016.
Det var med romanen Mine menn (2021) at Victoria Kielland fikk sitt definitive gjennombrudd blant norske kritikere og lesere samt i den internasjonale forlagsverden. Det er en forrykende sanselig og kroppsnær tekst inspirert av en historisk, norskfødt kvinnes grufulle karriere som seriemorder i Amerika, skrevet med en dikters innlevelse i et forrevet kvinnesinn. Det handler om en galskap hinsides godt og ondt, suggererende fremstilt i tredje person, men likevel som opplevd innenfra, med overraskende metaforer og formuleringer i en makeløst poetisk, irrasjonell logikk. Historien er ikke oppdiktet i ytre trekk; denne romanen er likevel med all sin intense språklige vitalitet et dikterverk av uhørt kraft. Hovedpersonen, som i løpet av sitt korte liv tvinges gjennom mange hamskifter, er bankende sterkt til stede i hvert øyeblikk. Samtidig virker hun bevisst på at de sterke motsetningene hun bærer i seg, vil føre til en vond og voldsom skjebne. Nådeløst konfronteres leseren med kroppens muligheter og begrensninger i et språk som evner å peke på det monumentale i det mikroskopiske:
«På badet hadde to hårstrå klistret seg til veggen, to mørke glatte hår. Hun fant det ved badestampen. Et kort og et langt. Avfallet fra to mennesker som hadde vært nakne sammen. Hun pirket et hårstrå av veggen og la det mot huden sin, lukket hånden rundt det. Hun åpnet hånden og det lå fortsatt der, hans mørke lille avfall. Alt som hadde forlatt kroppen hans. Sånn som han kom til å forlate henne.»
I sentrum står hele tiden det prekære spørsmålet «Hva slags menneske er du?», som Kielland turnerer på en både klok og følelsessterk måte.
Juryen har ikke vært i tvil om at Victoria Kielland, som den yngste i prisens historie, er en verdig mottager av Thorleif Dahls pris; den tildeles både som en betimelig påskjønnelse og forhåpentlig som inspirasjon til videre arbeid i diktningens tjeneste.