– Riksmålsforbundet er i fremgang, kanskje den største fremgangen på mange tiår. Med landsmøtet i ryggen skal vi nå gå nye veier for å få innflytelse i brennaktuelle språkspørsmål, sier Trond Vernegg, som sist helg ble gjenvalgt som forbundets leder.

 

Nye tider fører med seg større vektlegging av nye språkpolitiske saker og nye oppgaver. I forbundets reviderte program står bl.a. vern av norsk mot presset fra engelsk, styrking av lesning og litteratur for barn og unge, økt satsning på norskfaget i skolen og bedre norskopplæring for innvandrere.

Å fremme riksmålet og riksmålets sak er naturligvis fortsatt Riksmålsforbundets mandat og oppgave, men i all hovedsak har forbundet vunnet den mangeårige kampen for å få tillatt riksmålsformer i bokmålsnormen. I sin tale til landsmøtet oppfordret Trond Vernegg til å tenke nytt og se fremover. Selv om det er mye man kan mislike ved språkutviklingen, synes forbundets leder at man skal glede seg over det som går bra, at riksmål og moderat bokmål dominerer i skrift.

Søker samarbeid med andre

– Hvordan man fremmer en sak på best måte, er ikke statisk, sier Trond Vernegg. Han fikk landsmøtets støtte til å utvikle det aktive samarbeidet med andre organisasjoner og aktører på språk- og litteraturfeltet som Riksmålsforbundet har gjennomført i siste to-årsperiode. Det resulterte bl.a. i en felles kampanje for norsk språk i akademia og oppropet Visjon om et leseløft som 16 organisasjoner stod bak.

– Lenge var vi musa som brølte og ingen hørte. Jeg ønsker et forbund med innflytelse, som utvirker noe og er en synlig del av samfunnet vi lever i, sa Trond Vernegg under landsmøtet som ble holdt i Det Norske Videnskaps-akademis staselige hus i Oslo.

På hugget

Årsberetningen viser en to-årsperiode hvor Riksmålsforbundet har vært synlig mer på hugget.  – Vi har drevet aktivt påvirkningsarbeid overfor politiske miljøer, og lagt stor vekt på å markere oss utad med artikler og innlegg i mediene om aktuelle språksaker, sier Vernegg. – Vi har deltatt på viktige samfunnsarenaer som Arendalsuka, Norsk litteraturfestival og Wexfo, den nye stiftelsen for ytringsfrihet. Sakte, men sikkert har vi bygget opp et nettverk og fått langt større gjennomslagskraft som språkorganisasjon. Fra å stå på sidelinjen opplever Riksmålsforbundet nå å være ute på banen. Dette skal vi nå bygge videre på fremover, oppfordrer Vernegg.

Landsmøtet valgte inn tre nye medlemmer i styret: Lisbeth David-Andersen, riksmålsprisvinner og NRK-journalist, Kjetil Landrog (1. varamedlem), generalsekretær i Arkivforbundet og politiker (Ap), og Ole A. Raade, nyutdannet språkviter og nordisk markedskoordinator i Power. Jusstudent Gaute R. Risholt rykket opp fra varamedlem til 1. nestleder.

Tidsskriftet Ordets redaktør Sverre Martin Gunnerud fikk unison applaus av landsmøtet da han ble takket av etter 23 år i vervet. Gunnerud redigerer i disse dager sitt siste nummer av Ordet som redaktør før han kan nyte sitt otium.

Styret for perioden 2022-24 består av følgende personer:

Leder: Trond Vernegg
1. nestleder: Gaute R. Risholt
2. nestleder: Petter Chr. Sogn
Trond Vegard Sagen Eriksen
Trond Schøning
Cathrine Rysst
Marit Strand
Fredrik Skribeland
Pål Veiden
Erik Hillestad
Lisbeth David-Andersen
1. varamedlem Kjetil Landrog
2. varamedlem Ole A. Raade

Rådet for perioden 2022-24 består av følgende personer:

Leder: Peter L. Bernhardt
John Christian Elden
Clemens Eide
Ingjerd Steen
Jørn Ødegård
Karin Gundersen
Frode A. Yngland
Paul Eilertsen
Varamedlemmer:
Mimi Berdal
Åsil Øverland
Ole Anton Hoel

(Foto: Stig Michaelsen)