Overivrig norvagisering: Søk i Nasjonalbibliotekets enorme tekstbase viser at nesten ingen bruker k istedenfor c i disse ti ordene, slik Språkrådet foreslo i et høringsnotat. Nå har rådet gått tilbake til tenkeboksen med saken.
De ti ordene med c som det nå står om, er typisk internasjonale ord.
Redaktøren skriver i Ordet nr. 1 om Språkrådets forslag om å innføre en valgfri form med k ved siden av den vanlige med c i ti ord av romansk opprinnelse. (Se liste lenger ned.) Forslaget ble sendt på høring, og både Det Norske Akademi og Riksmålsforbundet har gått imot det.
Riksmålsforbundet skriver : «Om det er grunnlag for et norvagiseringsfremstøt, er etter vår mening tvilsomt. Det er foreslått valgfrihet, men selv det er å gå for langt.» Forbundet bygger sitt syn vesentlig på en undersøkelse av ordformenes frekvens – hyppighet – i vår største tekstbase, Nasjonalbibliotekets base over avissider, boksider og tidsskriftsider.
Treffsikre søk
I riksmålsnormeringen begynte vi i Akademiets normeringskomité å bruke materiale fra baser (søkemotorer) sist i 1990-årene, inspirert av lignende praksis i utlandet. De to aktuelle var Alta Vista (søkbar 1995–2013), som gav stoff fra en stor del av internett, og Atekst–Retriever, et mediearkiv med hundretusenvis av norske avis- og tidsskriftartikler fra tiden etter 1945.
Ved å søke regelmessig i disse basene ble vi temmelig fort klar over viktige ting, bl.a. følgende syv:
- Feiltreff som skyldes homografi kan være tallrike, og det må ofte søkes på ordforbindelser istedenfor enkeltord. Skal man f.eks. se bruken av perfektum partisipp-formene av bygge, hjelper det ikke å søke på bygd og bygget; da får man en mengde irrelevante treff på substantivet bygd og bestemt form entall av et bygg (bygning og kornart). Man må søke på bygd inn, bygd opp o.l. og tilsvarende med bygget – og være klar over at bygget inn og bygget opp også kan være preteritum. Som regel må man også se på sammensetninger: innbygd/-bygget, oppbygd/-bygget, forebygd/-bygget osv.
- Søk kan gi treff i nynorsktekster. Bør det i vår målform hete oppskytning eller oppskyting eller begge deler? Sistnevnte form kan stå i en nynorsktekst, og det må for sikkerhets skyld søkes på formene i bestemt entall oppskytingen og oppskytinga.
- Antall treff kan gå opp i titusener. Så mange er det uråd å arbeide seg igjennom, og man må undersøke f.eks. 50 eller 100 treff, fortrinnsvis de nyeste, se hvor stor del de relevante tilfellene utgjør og beregne en omtrentlig frekvens på grunnlag av det.
- Vil man undersøke tilstanden i tidligere perioder, må det søkes etter ord og former med den tids rettskrivning. Det har vært nødvendig for å gi NAOB eldre litterære sitater der det ikke var noe å arve fra Norsk Riksmålsordbok.
- Selv om høye trefftall kan gi ekstraarbeid, er de velkomne, fordi vi da sikrest ser forskjellen i hyppighet mellom to eller flere former. Når ødeleggelse og ødelegging gir hhv. 3147 og 113 treff og ødeleggelser og ødelegginger hhv. 2050 og 0, har vi klar beskjed om tilstanden: Verbalsubstantivet til ødelegge bør være ødeleggelse.
- Det vi finner, stemmer oftest med våre egne erfaringer som avis- og litteraturlesere og gjør oss trygge på at vi stort sett har riktig oppfatning av hovedsaken. Men «hvor riktig» er det frekvensundersøkelsene som forteller oss.
- Man må ikke gjøre seg til slave av det man finner, men stadig ta hensyn til kildenes art (hvis det er mulig) og til tradisjon og system.
Norsk språkråd snudde
Språkrådets forløper Norsk språkråd var til å begynne med mindre interessert i å gjøre slike undersøkelser, men skiftet mening etter noen år. Kanskje hadde det noe å si at saken fikk en bred behandling på et større seminar med internasjonal deltagelse – Krefter og motkrefter i språknormeringa – ved Høyskolen i Agder i 2002, hvor vi presenterte noen resultater fra frekvensundersøkelsene – hovedsakelig fra Alta Vista – som klart viser en del urimeligheter i bokmålsnormen.
Seminarinnlegget ble trykt året etter, i boken med samme tittel. Den er stadig leseverdig. Før seminaret hadde Akademiet meddelt Norsk språkråd at det snart ville ha ferdig et forslag med ti punkter som burde få betydning for bokmålsnormeringen. Det fikk en viss betydning for språkrådsvedtakene i 2003, som departementet stort sett sluttet seg til i 2005.
Forsiktighetsregler ved søk
Siden rettskrivningsreformen for bokmål i 2005 er det skjedd store ting av betydning for normeringen. Viktigst er Nasjonalbibliotekets digitalisering av avis-, bok- og tidsskrifttekster, som har gitt oss og andre tilgang til enorme tekstmengder fra «de eldste tider» (dvs. fra 1760-årene) til «dagen i dag». Ved siste opptelling (i 2022) rommet basen ufattelige 158 milliarder ord.
Her er det interessant stoff å finne både for NAOB, som dekker tidsrommet fra litt før 1830 til i dag, og for Riksmålsordlisten, som skal gi råd om ordenes form og bøyning i dagens riksmål.
Også her må man ta forsiktighetsregler – de som er antydet ovenfor – og især huske at
- ordet kan stå i en fremmedspråklig tekst (i et innslag i en norskspråklig bok eller i en fremmedspråklig bok utgitt i Norge),
- ordet kan stå i oversatt litteratur (som prinsipielt ikke brukes til sitater i NAOB, men som er brukbar når det gjelder stoff til normering; det er jo norsk språk skrevet av nordmenn),
- ordet kan stå i replikker i skjønnlitteratur og ha en form som ikke er aktuell for Riksmålsordlisten. Avissøk kan være nødvendig,
- ordet kan inngå i masseutsendelser, i pressemeldinger, i faste spalter e.l. i aviser og dermed forekomme «automatisk» i et urealistisk stort antall over lengre tid. Korrigerende søk i tidsskrifter og bøker kan være nødvendig.
Kommentarer til tallene
Ikke alle ordene er opprinnelig romanske, men kan anses som det når det gjelder innlånet i norsk. Ordene er typisk internasjonale og egner seg etter vår mening dårlig for en forsert norvagisering. Noen av dem forekommer med stor forbokstav og er rimeligvis blitt oppfattet som egennavn, som jo ikke bør norvagiseres. For å unngå slike og andre tvilsomme tilfeller har vi i tillegg til grunnformen søkt på bestemt form entall av alle ordene, altså calvadosen/kalvadosen o.l. Det er vist i linjene med -en i tabellen, og de tallene forteller det nødvendige om hvordan de to formene for tiden brukes.
Formen kalvados er ingen nyhet. Første belegg er mer enn 100 år gammelt, og det finnes sågar et par ganger som norsk «oversettelse» av calvados i ordlisten i en fransklærebok. Noen virkning fikk det ikke da. Ordet uttales med trykk på siste stavelse og med lang å-lyd. Calvados kom inn i Tanums store rettskrivningsordbok i 1983.
Calypso er nesten enerådende når det gjelder musikksjangeren, men formen Kalypso må brukes i navnet på den greske nymfen, som antagelig er ordets opprinnelse. Calypso kom inn i Tanum i 1961.
Campus er lånt via amerikansk-engelsk, uttales til dels med -æ- og brukes også som egennavn i forbindelser som Campus Bergen, Campus Kristiansund. Ordet kom inn i Tanum i 1974 og var blant ordene som ble foreslått fornorsket i 1996.
Canasta er gammelt i ordbøker til og fra spansk, og der betyr det «kurv». Det er opprinnelig gresk – kanastron. Som navn på kortspill skriver det seg fra 1950-årene, og det oppfattes til dels som egennavn. I Tanum i 1974.
Også casanova forekommer som egennavn, hvilket det opprinnelig er. I Tanum fra 1983.
Trefftallene for kava i grunnformen skiller seg merkbart ut. For størstedelen er det det nynorske verbet kava som viser seg, i infinitiv, preteritum og partisipp (kava seg fram, opp, gjennom o.l.). Vi må ty til den bestemte entallsformen for å få beskjed om utbredelsen av c- og k-. Ordet står ikke i Tanum.
Det gjør heller ikke guacamole, som kommer fra et aztekisk språk. Det uttales med trykk på nest siste stavelse (lang å-lyd). Her vil en mulig fremtidig form guakamole kanskje virke mindre påfallende enn f.eks. kalvados.
Søket på prosekko gav 8 treff, hvorav 7 fra Sulaposten, som gjaldt «musikantar frå skulekorpset pluss nokon frå Ekko som likar å spele ilag». Som det ene gyldige treffet har vi – under tvil – regnet et sitat fra avisen Hordaland: «Eg å Bjørg har såte pao terassen å dråkkje prosekko».
Scampi er italiensk flertall av scampo (sjøkreps) – som konti av konto – men scampo er ukjent i norsk. Med scampi er det gått som med kolli – scampi oppfattes som entall og står som sådant i Tanum fra 2005.
Både for taco og tako gir søkene mange irrelevante treff. Bare forekomstene i bestemt form entall gir et pålitelig bilde. Ordet står i Tanum fra 2005.
Når er tiden inne?
Prinsipper/regler for hvordan lyder i fremmedord skal skrives på norsk, ble vedtatt av Norsk språkråd i løpet av 1990-årene: 17 regler for konsonanter, 20 for vokaler og 5 for diftonger. Det er ingen uenighet om disse prinsippene. Uenigheten dreier seg om når det er på tide å foreslå norsk skrivemåte for et fremmedord.
Det er forhåpentlig også enighet om at det er vanskelig å spå fremtiden til en norvagisert form. Akademiets og Riksmålsforbundets syn er derfor at man bør gå forsiktig frem. I kapittel 17.5.7 i Norsk Grammatikk nevnes fem viktige «Betingelser for norvagisering». Etter forslag fra riksmålsrepresentantene vedtok Norsk språkråd i 1998 at «norvagiseringen bør foregå i et moderat tempo hvor man tar rimelig hensyn til reaksjoner fra publikum».
I dette tilfellet burde tallene i tabellen mane til forsiktighet.
(Forslagene om norvagisering ble behandlet på Språkrådets styremøte i juni, men vedtak ble utsatt. Saken ble sendt tilbake til rådets fagråd for ytterligere utredning. Red. anm.)