- Hva kalles tallord som første, andre, tredje etc.? Vi tenker her på den tradisjonelle betegnelsen, ikke gramatikkens siste skrik? Svar: Ordenstall. Vi godkjenner også rekketall.
- Nylig kom boken «Tor i ord» ut, et festskrift til quiz-overdommer Tor Guttu. Et av bidragene er fra forfatteren Erik Fosnes Hansen, som beskriver den vanskelige prosessen det er å velge ord når man skal skrive noe. Nå vil vi vite hvilken av disse forfatterne som hadde størst ordforråd. Ranger Shakespeare, Hamsun og Wergeland etter hvor mange forskjellige ord de totalt brukte i sine verk. Svar: Wergeland (ca. 58 000), Hamsun (ca.
34 000), Shakespeare (ca. 29 000)
William Shakespeares ordforråd: Cirka 29 000 ord.
Henrik Wergelands ordforråd: Cirka 58 000 ord.
- Hva kalles en person fra Hamar? Svar: Hamarsing.
- Da Ivar Aasen samlet inn dialekter utelot han Oslo og byer i Oslo området, fordi han mente språket der var forurenset. Men hvor ble Ivar Asen født? Vi skal ha navnet på kommunen. Svar: Ørsta
- Vi skal igjen ha en anagram-oppgave, altså det å bytte om bokstavene i et ord slik at de danner et nytt ord. Kama Sutra er et anagram for Austmarka – eller omvendt. Hvem skjuler seg bak anagrammet «Slitsomme EF-hyl». Vi kan si så mye som at det for språkinteresserte nordmenn bør være en kjent person, vedkommende er fremdeles aktiv i dagspressen, særlig Klassekampen. Svar: Sylfest Lomheim.
- Hva betyr uttrykket «fra arilds tid»? Svar: Fra tidenes morgen (fra verdens skapelse o.l. godtas også)
- Hva er en alternativ språklig term for binde-s? Jeg kan si så mye som at svaret peker mot murernes verden. Svar: Fuge-s. F.eks. s-en inne i statsminister og synsinntrykk. (Men ikke riksmål, selv om det er et rikt språk)
- Et palindrom er et ord som leses og staves likt forlengs og baklengs, f.eks. navnet Otto. Jo flere bokstaver/lyder et ord har, jo vanskeligere er det å tenke seg det som et palindrom. Hvor mange bokstaver er det i ordet man regner som det lengste norske palindromet? Vi ser bort fra fremmedord, sammensetninger (som returruter) og flerordsuttrykk (som vulgarismen Agnes i kippsko, hvor det riktignok bare dreier seg om lyder og hvor bindevokalen -e- mangler; det må være trøndersk). HINT: Ordet slutter på -er. Svar: Regninger
- Lørdag 11. november delte Riksmålsforbundets litteraturpris for første gang også ut en ærespris. Hvem fikk den? Svar: Frid Ingulstad.
- I en tidligere Riksmålsquiz ble det spurt om det kunstige verdensspråket esperanto, som oppstod rundt år 1900. Men hva var det kunstige språket som har hatt nest størst suksess? Det ble laget av den katolske presten Johann Martin Schleyer fra Baden i 1879, i Norge hadde språket klubber ihvertfall i Kristiania, Bergen og Trondheim, og Bjørnstjerne Bjørnson deltok på en middag arrangert av språkets tilhengere i København. Svar: Volapük. Navnet er satt sammen av «vol», fra engelsk «world», og «pük», fra engelsk «speech», med en genitivsending «-a» imellom: «vol-a-pük». Direkte oversatt blir det altså «world-s-speech» eller «verden-s-språk». Enkelhet og regelmessighet gjør at grunnreglene er lette å lære. Det fikk senere ry for å være vanskelig, men erfaringen viser at det er mulig å lære volapyk mye fortere enn et nytt, naturlig fremmedspråk. I 1889 fantes 316 Volapyk-lærebøker på 25 språk, men bare ti år senere var det noen få hundre volapykister tilbake, og i dag har språket noen titalls brukere. De har imidlertid produsert en Wikipedia med over 100.000 artikler.
- Albert Åberg heter ikke Albert i bøkene på originalspråket, altså svensk. Grunnen til at det originale fornavnet, Alfons er blitt til Albert på norsk, er sannsynligvis at Alfons på norsk har en betydning som kanskje ikke er så passende for barnebøker, hvilken betydning er det Alfons kan ha på norsk? Svar: Hallik
- Hvilke er de tre siste bokstavene i det svenske alfabetet? Ett poeng for rett svar, og ett poeng til for riktig rekkefølge! Svar: Å, Ä, Ö
- Hvilke av følgende bokstaver er plosiver når de uttales: A, B, C, D, E? Svar: B og D
- Hva vil en ung sørlending når han/hun ønsker «å ronse»? Svar: Å huske, som i en huske på en lekeplass. Bergenserne sier for øvrig «disse».
- Hvorfor heter det «Blåmandag»? Svar: Under fasten ble mange altere i katolske kirker dekket med blå kleder, fordi det var så dyrt med lilla, som er fastens egentlige farge. Søndagen før fasten (fastelavenssøndag) ble feiret med en stor fest. Dagen etter var dermed ganske tung for de festglade kirkegjengerne. Dette ble derfor kalt blåmandag.
- Hvilket språkbegrep brukes om overgang fra vokalen Y til vokalen I? En slik over gang har skjedd i flere norske dialekter, for eksempel i Solør og i Romsdalen. Svar: Itakisme – f.eks. har øy blitt til ei. Itakisme preger utviklingen av klassisk gresk til nygresk, idet ē, ei, y, oi alle er falt sammen med i. Itakisme finnes også i norsk, hvor gammel y blir til i og øy til ei i Solør, Vinger, Odalen, ytre Romsdal, Lesja og Sigdal.
Vi godtar også itakisering og ting som ligner. - Det, er og og er blant de mest brukte ordene på norsk. Hvis vi regner de 20 mest brukte norske ordene, er det bare ett som består av flere enn tre bokstaver, hvilket er det? Svaret er ikke så vanskelig som du tror. Svar: Ikke
- Vi skal frem til et ord på åtte bokstaver. Fullfør kraftuttrykket «Splitte mine…» Svar: «Splitte mine bramseil» er et kraftuttrykk som gamle seilskutefolk brukte. Bramseilet finnes på skuter med råseil, slik som Christian Radich og Statsraad Lehmkuhl. Bramseilet er altså seil nummer to, når du teller seilene ovenfra og nedover. Uttrykket oppsto nok som en følge av så dårlig vær at bramseilet revnet. Så hvis hverdagen blir for hektisk og det stormer rundt deg som verst, kan du altså trekk pusten dypt og med inderlighet utbryte: «Splitte mine bramseil!»
- Hva kalles vebrformen som ordene «spørrende» og «svarende» står i? Svaret har to ord. Svar: Presens partisipp
- Hva står forkortelsen SMS for? Svar: Short Message Service. Den første kommersielle SMS-tjenesten ble lansert av Telia i 1993, selv om GSM-nettene i Vest-Europa hadde hatt sovende støtte for teknologien helt fra begynnelsen. SMS ble raskt en enorm kommersiell suksess for teleoperatørene, i dag er de som regel inkludert i datakvoten.
- Dari er en slags dialekt av farsi (persisk. I hvilket land er dari det vanligste språket? Svar: Afghanistan
- Hvilket norsk lengdemål ble tidligere brukt om noe som var om lag 63 centimenter langt? Svar: Alen – er et urgammelt lengdemål som ble brukt over store deler av verden siden antikken og trolig før det, og som også var utbredt i Europa og Skandinavia. Opprinnelige var alen avstanden fra enden av en bøyd albue til tuppen på langfingeren (i Danmark, Norge, Sverige og på Island blant annet), pekefingeren eller lillefingeren. For en voksen mann utgjorde lengden ca. 47 cm i norrøn tid, men etter hvert økte den, og i Norge utgjorde alnen 62,75 cm da den gikk ut av bruk.
- Hvilket begrep kan defineres som «… en systematisk beskrivelse av hvordan et språk er bygget opp når det gjelder lydsystem, bøynings- og orddannelsessystem, setningslære og betydningslære.»? Svar: Grammatikk
- Kristne avslutter gjerne en bønn med ordet «amen». Hva betyr egentlig «amen»? Svar: Amen betyr «sannelig». Vi godtar også «la det skje» og «det skje».
- Hva er indirekte objekt i setningen «Quizmaster ga deltagerne ros for god innsats»? Svar: Deltagerne
- Lørdag 11. november ble Riksmålsforbundets litteraturpris utdelt. For hvilken gang skjedde det? Svar: Det var 60. gang, men det skjedde allikevel for første gang for 61 år siden. I 2011 ville nemlig prisvinneren ikke ta i mot prisen, han mente, i motsetning til daværende juryformann Finn-Erik Vinje, at han ikke skrev riksmål.
- Det olympiske motto siteres gjerne på latin: citius, altius, fortius«. Men hvordan lyder mottoet på norsk? Svar: Raskere, høyere, sterkere
- Ved fjorårets Riksmålsquizer deltok et lag som kalte seg «Nogen i gym». De fleste her som ikke er helt unge, kan ha fått karakteren «Nogen» en eller gang – eller som det egentlig het: «Nogenlunde tilfredsstillende». Men så var det pronomenet «nogen» – det som nå heter «noen» – når gikk det ut av offisiell rettskrivning? Dersom man vet hvilket år karakteren Nogen, og bokstavkarakterene var i bruk i ungdomsskolen, gis det også ett poeng. Her er slingringsmonnet bare ett år hver vei. Svar: I 1938. Eventuell kommentar: Formen «noen» kom riktignok inn som sideform i 1917. Eventuell tilleggskommentar av den typen som det kanskje passer at jeg kommer med; men den er altså ikke nødvendig: Substantivet «Nogen», altså skolekarakteren, står ikke i Tanums store rettskrivningsordbok fra og med 1974-utgaven, men ordet finnes naturligvis stadig, selv om ikke karakteren lenger er i bruk.
- Hvis vi reiser fra Lillehammer oppover Gudbrandsdalen, hvor langt må vi reise før vi hører formen «oss» som subjekt – altså at folk sier «hær ha oss de gått» og ikke «hær ha vi de gått»?Både kommunenavnet og avstanden i kilometer fra Lillehammer godtas som svar. Svar: Svar: Til Ringebu. I kommunen sønnenfor – Øyer – sier de «vi» i 1. person flertall. Både Ringebu og 40 kilometer fra Lillehammer godtas.
- På Jernbanetorget møter du en 4,5 meter lang bronsetiger laget av billedhuggeren Elena Engelsen. Den er en gave fra Eiendomsspar og Christian Ringnes til Oslos 1000-årsjubileum i år 2000. Oslo ønsket seg da en tiger, og det fikk de. Men hvor kommer navnet Tigerstaden fra?Svar: Det var Bjørnstjerne Bjørnson, Riksmålsforbundets grunnlegger, som først sammenlignet Oslo med en tiger. I diktet «Sidste sang» skrev han i 1870 om en hest og en tiger som slåss. Hesten var en metafor på landsbygda, mens tigeren var en metafor på Oslo. Selv om de er korte har diktet 16 strofer, vi tar bare tre her i aften:
Jeg hørte engang om en fest
i Spanien; en landsens hest
blev sluppen ind i ringen;
dernæst en tiger af sit bur; –
den gik en stund omkring på lur,
så la’ den sig på bringen.
Da hujed, hidsed alle mand
og kvinner med; balkonens rand
de heldte sig udover.
De skreg, de tirred tigerns mod,
de vilde alle have blod, –
og atter frem den vover. Hvem vant tilslut, det ved jeg ej;
ti denne landsens hest er jeg,
og kampen har ej ende; –
men byen, hvor den foregår,
og dette klap og jubel får,
den tør du kanske kenne!
Riksmålsforbundet
Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59
Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044
E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no
Nettredaktør: Stig Michaelsen
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59
Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044
E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no
Nettredaktør: Stig Michaelsen