– Språk kan også ekskludere, dersom mottageren ikke forstår hva vi snakker om. Sånn sett er jobben min ofte å forenkle språket og gjøre budskapet lettere tilgjengelig, forteller Sturla Dyregrov, programleder i TV 2 og vinner av Riksmålsforbundets TV-pris 2022.
Sturla Dyregrov begynte i TV 2-nyhetene for 25 år siden. Da følte han seg uerfaren i forhold til eldre kolleger som oste av autoritet og erfaring. – For meg ble språket det viktigste våpenet å kompensere med. (Foto: TV 2)
Denne talen kan også sees som opptak.
Da juryformann Hans Rossiné ringte en formiddag for en stund siden, var jeg på trening og hadde tankene et helt annet sted enn jobben. Jeg trodde først det var en forespørsel om hvorvidt jeg kunne være med i en jury, lede en utdeling eller lignende. Og jeg ble faktisk litt forfjamset da jeg skjønte at det var jeg som skulle gjøres ære på. Men etter hvert som det fikk synke inn, ble jeg veldig glad over å vinne pris, men kanskje mest på grunn av hvilken pris det er – og begrunnelsen for at jeg får denDet er i år 25 år siden jeg begynte i TV 2 – og veldig mange ting var annerledes enn det er i dag. Smarttelefoner fantes ikke, ordet selfie var ikke oppfunnet – og hvis man så noen på en skjerm, var det som regel rutinerte og gjerne aldrende personer. Særlig de som fremførte nyheter, oste av autoritet, erfaring og kunnskap.
Det gjorde ikke jeg da jeg var i midten av 20-årene og skulle debutere som programleder på Nyhetene. Når man er 15 år yngre enn de andre – men ser 25 år yngre ut – må man prøve å kompensere med noe.
For meg ble språket det viktigste våpenet. Alt som kunne underbygge uerfarenhet skulle bort – jeg var til TV 2s egen logoped for å skrelle bort Bergens kj-lyd, og klarte jeg det ikke, skrev jeg om tekstene og erstattet ord som «kystvakt» med fartøy fra Forsvaret.
Seerne roste nybegynneren som snakket så tydelig
Og jeg husker jeg fikk veldig mye positiv feedback da jeg var ny på skjermen (nå er det ingen som bryr seg siden jeg «alltid» har vært der), og veldig mange av henvendelsene var fra eldre. De syntes det var så bra at jeg snakket så tydelig.
Mye har forandret seg siden den gang – nå lengter jeg tilbake til den tiden jeg så så ung ut.. Men for meg er språk og formidling viktigere enn noen gang. Og det er flere grunner til det: Nå kan alle publisere alt hele tiden. Det er et virvar av informasjon fra et utall aktører, det er ikke bare tv-stasjoner som lager tv. Og vi ser ikke bare på ting som er laget på norsk. Språket til lille Norge er under angrep fra alle kanter.
Vår yngste sønn er seks år og i full gang med å utvikle språket. Han har bergensk far og mor fra Stavanger. Men han har valgt å snakke østlandsk(!). Så lenge han snakker korrekt, er det greit for meg, men jeg lurer jo litt på hvor han har fanget det opp – og det er nok i mylderet av skjermer i forskjellige former. For nå hører barn – og voksne for den saks skyld – språk overalt, og mye er laget av folk som ikke er så opptatt av språk – eller kanskje ikke er så gode i det selv.
«Sturla, jeg må bare si takk for hjelpen. Da jeg flyttet til Norge for 12 år siden, så jeg på deg hver kveld for å lære meg norsk.»
Da er det viktigere enn noen gang at vi som snakker til mange, gjør det riktig. Jeg får ofte forskjellige former for tilbakemelding fra seere – en av de bedre fikk jeg noen timer etter at jeg fikk vite at jeg skulle få TV-prisen. Da var jeg med vår datter til skoletannlegen, som var en artig dame fra Sør-Amerika, som snakket godt norsk. Da vi skulle gå etter timen, sa hun «Sturla, jeg må bare si takk for hjelpen. Da jeg flyttet til Norge for 12 år siden, så jeg på deg hver kveld for å lære meg norsk. For du snakket alltid så tydelig». Det er en tilbakemelding som varmer.
Det har aldri vært viktig for meg å briljere med språket, snarere tvert imot. Språk kan også ekskludere, dersom mottakeren ikke forstår hva vi snakker om. Og vår jobb er å nå alle. Sånn sett er jobben min ofte å forenkle språket og gjøre budskapet lettere tilgjengelig.
Les også TV-prisjuryens begrunnelse.
Fake news har blitt et begrep mange er opptatt av. Troverdighet er viktigere enn noensinne. Og korrekt språk gir troverdighet. Hvis jeg hører eller ser at noen har et lemfeldig forhold til språket,
tenker jeg ofte at risikoen er større for at de har det samme forholdet til fakta. Jeg stoler mer på noen som behersker språket enn noen som ikke gjør det.
Alle disse tingene gjør at jeg synes TV-prisen jeg har fått og arbeidet Riksmålsforbundet gjør, er viktig. Og det gjør at jeg er ekstra stolt. Tusen takk!