Gladmelding om rettskrivning: En ny vitenskapelig studie bekrefter at de moderate bokmålsformene dominerer over de radikale når folk skriver. Til en viss grad velger de former som stilmessig hører sammen – et tegn på normbevissthet for moderat bokmål.
Professor Stig Jarle Helset ved Høgskolen i Volda har analysert hvilke bøyningsformer bokmålsfolk velger når de skriver.
Ordet gladmelding ovenfor er i NAOB definert som «gledelig nyhet eller melding». Det er et nyord fra 1970-årene, som raskt slo rot og som faller lett i munn eller penn når man har fått vite noe gledelig og skal si fra om det.
Det gjelder artikkelen Tilhøvet mellom fastsette og operative normer i bokmål i hefte 1/2024 av språk- og folkeminnetidsskriftet Maal og Minne, forfattet av Stig Jarle Helset ved Høgskulen i Volda. «Fastsette normer» er formsett og systemer som er offisielle (vedtatt av språknemnd/språkråd fra 1959 av), og «operative» er de normene som følges i praksis, i fri bruk, og som fremgår av og kan registreres i tekster.
Konklusjon og tekstmateriale
Sammendraget som innleder artikkelen, slutter slik: «Hovudkonklusjonen er at dei moderate formene dominerer over dei radikale formene for dei aller fleste einskildvariablane som er med i studien, samstundes som dei radikale formene dominerer over dei moderate for nokre få av einskildvariablane, og at det mellom tekstane i utvalet som er med i studien, eksisterer ei operativ normklynge som ein kan karakterisere som moderat bokmål.»
Dette er en gledelig melding å få fra vitenskapelig hold, men egentlig ingen nyhet for oss som har holdt på med disse sakene i et par mannsaldre. Sannsynligvis er det heller ingen nyhet for Språkrådet. Men gledelig uansett.
Materialet for Helsets studie er et utdrag av tekstkorpuset Leksikografisk bokmålskorpus (LBK). Korpuset er en balansert samling redigerte tekster fra mellom 1985 og 2013 – ca. 27 000 i tallet, med godt og vel 100 millioner ord, utvalgt og tagget og ordnet ved UiO (Tekstlaboratoriet 2022). Av disse har Helset valgt 452 med til sammen 24 883 794 ord, altså omtrent fjerdeparten av ordmengden, fordelt og balansert som i hovedkorpuset:
Periodika (riks- og regionsaviser, ukeblader) 5,8 %
TV-teksting (nyheter, dokumentar og film) 4,5 %
Skjønnlitteratur (romaner, noveller, Bibelen) 36,0 %
Sakprosa (et bredt utvalg av sjangere) 53,7 %
Vitenskapelig metode
Helset undersøker et representativt utvalg av formpar (moderat og radikal form av et ord eller en bøyning) og ordner dem i tabeller, hvor de oppføres etter frekvens. Vi ser nærmere på den første, Ortografiske variablar, som gir tall for 41 par med forskjell i lydverket: høy/høg, løs/laus, glass/glas, savne/sakne…, dessuten ett formpar med kun grafisk forskjell: verken/hverken. I 21 av de 42 parene brukes den moderate formen i over 99 % av tilfellene, og prosenten er over 90 i hele 35 av tilfellene. To av de radikale formene er omtrent like hyppige som de moderate: bein og hogge med hhv. 44,3 og 47,1 %, og i to formpar er den radikale formen hyppigst: sju (60 %) og verken (66,8 %).
I andre tabeller tar Helset for seg bøyningsformer av forskjellig slag, og resultatene er som det sies i hovedkonklusjonen: De moderate formene dominerer. Han viser også (med normklyngene) at folk som skriver, til en viss grad velger former som stilmessig hører sammen, at det altså eksisterer en normbevissthet for moderat bokmål.
Riksmålsformene har klart seg bra
Om riksmålsnormen sier han klokelig ingenting; hadde han det gjort, kunne han bli mistenkt for å drive språkpolitikk. Vi må derfor si noe selv, nemlig at det han finner, samsvarer med det vi selv har funnet – sammenlagt i et langt større materiale – under redigeringen av NAOB og Riksmålsordlisten.
Helset er velsignet rett frem når han bruker adjektivene «moderat» og «radikal» og ikke lager filosofisk hokus-pokus.
Videre: Tendensene til normklynger kan tas som et svar til dem som oppfordrer elever og studenter til å bruke bokmålsnormen i hele dens bredde.
Helset er velsignet naturlig og rett frem når han ganske enkelt bruker adjektivene «moderat» og «radikal» og ikke lager filosofisk hokus-pokus.
Endelig må vi kunne si at de moderate formene, riksmålsformene, har klart seg bra i praksis gjennom tiårene som elementer i en «operativ norm» i konkurranse med tillatte eller påbudte men lite brukte radikale former, og at Språkrådet ville gjøre en god gjerning om det med større kraft og konsekvens holdt frem som det i hovedsaken har stevnet siden liberaliseringen i 1979-81.
Helset sier det slik: «Funna i denne studien [talar] for at ein ved framtidig normering går lenger i retning av det som her er omtala som moderat bokmål.»
Hele studien kan leses i tidsskriftet Maal og Minne.
Tor Guttu er redaktør av Riksmålsordlisten og har bl.a. vært hovedredaktør for Det Norske Akademis ordbok/NAOB.