Forskere som er redde for ikke å virke seriøse nok. Fagfelt som ønsker å fremstå som mer akademisk enn de er. Resultatet er et forskningsspråk som er mer ubegripelig enn noensinne.
Forskere ved Karolinska institutet i Stockholm har gjennomgått 700 000 artikler innen biomedisin fra 1881 til i dag og trukket følgende konklusjon: Forskerspråket er blitt stadig mer ugjennomtrengelig.
Men det gjelder ikke bare biomedisin, noe redaktør Nina Kristiansen i forskning.no underskriver på. – Det gjelder også samfunnsfag, religion, litteraturvitenskap – alle fagene skjemmes av et altfor vanskelig språk, og det hadde ikke behøvd å være så vanskelig. Forskere er redde for å ikke fremstå som faglige nok overfor kolleger, og slappe fordi ingen presser dem til bedre formidling, sa Kristiansen under en diskusjon i Studio 2 i NRK P2 med biologiprofessor Dag O. Hessen, som er kjent for sin gode forskningsformidling og forøvrig vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris i 2008.
Hessen forklarte at han publiserer stoffet sitt tospråklig, det vil si at de rene vitenskapelige artiklene henvender seg til fagfeller, mens han presenterer stoff med en videre, generell verdi i en populærvitenskapelig stil. Men i hans universitetsmiljø i Oslo er det ingen diskusjon om slike språklige ting, sier han. – Det er helt klart et tema vi burde ta opp, sier Hessen, som mener at forskerspråket har altfor mye telegramstil og ofte er veldig kjedelig skrevet.
Et annet moment er en form for språklig pyntesyke i den akademiske verden. Nina Kristiansen trakk frem et eksempel der historiefaget skal lokke nye studenter med formuleringer som «ny forventningshorisont som fordrer et nytt erfaringsrom». – Det er mye nytale og svada, eller bullshit som vi kaller det, repliserte Dag O. Hessen. – Man skal gjøre faget mer akademisk enn det er og bygger en mur av terminologi rundt det. Og så tar dette litt av.
Hør hele studiodebatten på NRK Studio 2.