Språkstatus i akademia: Norsk under press

Det får store ringvirkninger om vi ikke sørger for å ha et fullverdig fagspråk på norsk. Utviklingen går stadig raskere i negativ retning.

Trenger vi norsk i akademia? Spørsmålet er spissformulert – men slik utviklingen er på norske universiteter, er det relevant å stille det. Debatten om norsk i akademia har pågått ganske lenge, men er blitt mer intens det siste året.

I mai samlet seks organisasjoner seg om et opprop i avisen: «Norsk språk er blitt ein truga art». Jeg jobber i Forleggerforeningen. Våre medlemsforlag omsetter for omtrent 80 prosent av det som utgis av norske forlag. I tillegg var Bokhandlerforeningen, som organiserer norske bokhandlere, med på oppropet. Det var også Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening – NFFO – som organiserer forfatterne av faglitteratur i Norge, samt språkorganisasjonene Riksmålsforbundet, Noregs Mållag, og Nynorsk kultursentrum.

Ni av ti norske forskningsartikler på engelsk

Hvorfor skrev vi at norsk språk er blitt en truet art? Er det sant?

Ni av ti forskningsartikler fra norske universiteter og høyskoler er på engelsk. Vi seks organisasjonene påstod i mai at dette er den største trusselen mot at norsk skal være et samfunnsbærende språk i fremtiden.

Men det er kanskje ikke så rart at nesten alle velger å publisere på engelsk, for det finnes nesten ingen norske kanaler å publisere i, som gir universitetene uttelling. Universitetene måles på hvor mye forskning de publiserer, gjennom det vi kaller tellekantsystemet – det får betydning for universitetenes finansiering. Det telles hvor mye et universitet har publisert i ulike kanaler – forlag, tidsskrifter og bokserier. Dette systemet har to nivåer, å publisere på det øverste nivået – nivå 2 – gir mye høyere uttelling både økonomisk og prestisjemessig enn å publisere på nivå 1.

For dem som skriver forskningsartikler, var det i fjor 2121 tidsskrifter på nivå 2. Hvor mange av disse 2121 tidsskriftene tar imot forskningsartikler på norsk?  Svaret er 5 – FEM.

Er det rimelig å påstå at forskerne står helt fritt til å velge publiseringsspråk, slik en universitetsrektor sa på TV for noen tid siden?

• Det er i hvert fall kanskje ikke så rart at forskningsartikler og publikasjoner på norsk har gått fra 15 prosent for ti år siden, til 9 prosent i 2019.
• I realfag og teknologi er det omtrent ingen artikler på norsk.
• I medisin og helsefag er norskandelen 5 prosent.
• I humaniora og samfunnsvitenskap er det bedre – men det synker svært raskt…
• Norskandelen i humaniora gikk fra 42 til 27 prosent på ti år, i samfunnsvitenskap fra 33 til 24 prosent i samme periode.

De fleste av tallene jeg presenterer, finnes i «Språkstatus 2021 for høyere utdanning», en interessant rapport utgitt av Språkrådet.

Den offentlig debatt går glipp av kunnskap

Hvilke konsekvenser får det når forskningen skjer på engelsk, og ikke formidles på norsk? En konsekvens er at den offentlige debatten i mindre grad kan bruke kunnskapen fra norske universiteter. I den offentlige debatten om klima og miljø får hverken innbyggere, myndigheter, politikere eller journalister tilgang til forskning på norsk. Det påvirker debatten.

I tillegg kan det også påvirke hva forskerne forsker på, når de vet at de skal skrive for et internasjonalt publikum.

Vi som skrev oppropet i fjor vår, bad om mer forskingsformidling på norsk. Bør ikke universitetene gi ansatte klare insentiver til å formidle akademisk kunnskap på nynorsk og bokmål? Bør ikke vitenskapelig ansatte også få insentiver til å skrive lengre tekster til allmennmarkedet – altså populærvitenskapelige bøker om fagtemaer som for eksempel helse, klima og naturfag, økonomi og alle de andre spennende fagområdene universitetene arbeider på.

Vi som skrev oppropet i fjor vår, mener altså at institusjonene må legge til rette for at forskere kan skrive fagbøker som retter seg mot lesere utenfor egen sektor. Så må de skrive lærebøker til studentene på norsk også. Dette ble belyst på et spennende frokostmøte i Bergen nylig, der UiB-rektor Margaret Hagen diskuterte dette med kjemiker Alexander Sandtorv og NFFO-leder Arne Vestbø. Opptak av arrangementet finnes på NFFOs Facebooksider.

Hvordan er så språksituasjonen for lærebøkene norske studenter får – altså pensum? Vi har faktisk ikke fullgod oversikt, men de tallene vi har, indikerer at halvparten av pensum er på engelsk.

Vi som skrev oppropet i vår, mener universiteter og høyskoler må velge mer pensum på  norsk – både bokmål og nynorsk.

Vi mener at institusjonene både må ta ansvar når de velger pensum, og når de lager systemer for å fordele arbeidstid og økonomisk premiering av vitenskapelig ansatte og fagmiljøer. Å utvikle og bruke god pensumlitteratur på nynorsk og bokmål må bli en mer sentral oppgave, mener vi.

Tellekantsystemet premierer engelsk

Alexander Sandtorv er førsteamanuensis i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo. Han bestemte seg for å gjøre noe med dette. Sandtorv engasjerte seg fordi han opplevde at kjemi som fag nesten var usynlig på norsk. Han har skrevet ti bøker, og nå jobber han med tre til.

Men alt Sandtorv gjør av formidling og lærebokskriving, skjer for egen maskin på fritiden og i helgene. Han har ikke fått frigjort arbeidstid eller annen støtte til å gjøre dette, og han mener det ikke er interesse for å kartlegge arbeidet hans, eller bruke det i tellekantsystemet.

Universitets- og høyskolerådet, som er en interesseorganisasjon for norske universiteter og høyskoler, står bak det såkalte Helsingforsinitiativet, som skal gi oss mer flerspråklighet når forskning formidles. Helsingforsinitiativet sier at

• universitetene skal sørge for å spre forskningsresultater slik at samfunnet kan dra full nytte av dem,
• verne om nasjonal infrastruktur for publisering av relevant forskning, og
• sørge for å fremme språklig mangfold i forskningsvurderinger, evalueringer og i finansieringssystemet.

Det høres ut som et flott initiativ for å bøte på dette. Hvor mange av de norske universitetene og høyskolene har skrevet under på dette Helsingforsinitiativet? Svaret er null – ingen, ifølge Diku, som står for direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling av utdanning.

Vi har altså grunn til å tro at omtrent halvparten av pensum på universitetene er på engelsk. Og hvordan er det med undervisningen?

Engelsk har økt voldsomt

Dette har man samlet inn tall på i ti år. I 2011 var 15 prosent av undervisningsemnene ved norske universiteter og høyskoler på engelsk, mens 85 prosent var på norsk. Ti år senere har engelskandelen steget voldsomt; nå er over 25 prosent av emnene på engelsk. Det vil si, statistikken lyver, tallet er nok enda en del høyere.

I tallene melder universitetene inn hva som er planlagt undervisningsspråk. Fordi flere ansatte og studenter kommer fra utlandet, som et ledd i internasjonaliseringen norske universitet og høyskoler er oppfordret til – er det grunn til å tro at det foreleses i langt flere fag på engelsk.

Språkrådet spurte i fjor ansatte ved 22 universiteter og høyskoler om språkbruk. Nesten en tredjedel svarte at de måtte endre undervisningsspråk til engelsk ved semesterstart fordi det kom en eller flere utvekslingsstudenter. Den økningen er ikke med i statistikken, som sier at 25 prosent undervisning skjer på engelsk. I den samme undersøkelsen svarte nesten seks av ti at de hadde undervist på engelsk de siste to årene.

Norsk fagspråk taper

Gjør det noe da?  Vi tror det gjør det.

Det betyr at studentene ikke lærer fagord og uttrykk på norsk. De fleste som tar høyere utdanning, skal ut i arbeidslivet i Norge. Da har det selvsagt stor verdi at de kan snakke og skrive om faget sitt på norsk. Da må de møte gode og oppdaterte fagtekster med utgangspunkt i norske samfunnsforhold på nynorsk og bokmål.

Språkrådet spurte også universitetsansatte om de hadde tospråklige fagordlister, eller termlister, når de underviste på engelsk for norskspråklige studenter. Det hadde bare 15 prosent – altså mindre enn to av ti.

Det er stor forskjell på andelen engelsk i undervisningen ved universitetene og høyskolene. Det nasjonale snittet er 25 prosent; store universiteter som i Bergen og i Oslo ligger omtrent ti prosentpoeng over det nasjonale snittet, og har altså en tredjedel av undervisningen på engelsk. BI og Handelshøyskolen i Bergen ligger enda høyere, med halvparten av undervisningen på engelsk.

Selv om det er klart høyest engelskandel på masterstudiene, øker bruken av engelsk også på grunnstudiene på bachelornivå.

Hva skjer med fagspråket i et bachelorfag når undervisningen har skiftet fra norsk til engelsk? Det har Språkrådet undersøkt. De har gått gjennom eksamensbesvarelser i organisasjonsteori ved NHH, et emne som har hatt engelsk pensum i flere år.

Studentene kunne velge om de ville svare på norsk eller engelsk. Undersøkelsen gjelder 2016, og i perioden 2011-2019 økte andelen engelsk på bachelornivå fra 5 til 12 prosent.  Hvor mange prosent av studentene tror dere skrev på engelsk når undervisningsspråket var engelsk?  En fjerdedel.

Men betyr det at 75 prosent skrev på norsk? Nei, ikke helt. En fjerdedel var på norsk, mens resten av besvarelsene var en blanding av norsk og engelsk.

«Norwenglish»

Hva skjedde med fagspråket? For den fjerdedelen som valgte å skrive på engelsk, hadde flertallet middels eller godt språk, men en stor andel av dem som brukte engelsk, hadde så dårlig engelsk at det hemmet formidlingen av innholdet. Når språket hindret dem i å formidle det de kunne, er det nærliggende å tenke at det også kan ha påvirket karakteren.

Men i over halvparten av besvarelsene blandet studentene norsk og engelsk. La meg gi noen eksempler, der jeg siterer ordrett fra ulike besvarelser:

• «Integration» skjer gjerne med litt mer kompliserte metoder som task forces eller teams, og «face to face» kontakt. Man ser likevel at det går på kostnad av adaptability, og responsibility.
• Sentralisering av makt vil si at makten er holdt av managers høyt i hierarkiet, […] Ved bruk av mutual adjustment styres prosessen av kompromisser og gjensidig tilpasning mellom de ansatte.
• Dette er gjerne der hvor den har sin core competence i produksjonen.
• Symbiotic interdependence er et forhold som oppstår når driften henger sammen. … Competitive interdependence er et forhold som oppstår mellom konkurrenter som kjemper om samme ressurser.

Så selv om disse studentene skriver på norsk, bruker de ikke norske vanlige ord som tilpasningsevne, gjensidig tilpasning, ansvar, ledere, arbeidsgruppe eller lag, men velger å bruke engelske begreper for disse ganske vanlige norske ordene, inne i setninger på norsk.

Gjør det noe da? Ja det gjør det.

Fagspråket fra universitetene brukes i mange andre områder i samfunnet.

• Næringslivet bruker hele tiden fagspråk på sitt område. I fagrapporter, anbudstekster, bransjetidsskrifter osv.
• Offentlig sektor bruker fagspråk i sitt arbeid – offentlige utredninger, notater, rapporter, dokumenter som skal behandles av direktorater, regjering og storting, og selvsagt også i direkte kommunikasjon med innbyggerne.
• Samfunnslivet ellers bruker også dette fagspråket, når vi leser leksikon, når vi leser fagblader og tidsskrifter, og når vi deltar i den offentlige samtalen – enten det er som tilhørere eller som deltagere.
• Også i skolen i grunnopplæringen fra 1. klasse til videregående brukes deler av dette fagspråket.

Da får det etter hvert store ringvirkninger om vi ikke har et fullverdig fagspråk på norsk. Og i den siste tiden har vi fått flere tegn på at utviklingen går fortere.

• Lærere melder om at ungdommer bruke så mye engelsk i hverdagen at det går ut over norsken.
• Også barnehagebarn leker nå gjerne på engelsk.

Dette siste er selvsagt ikke universitetenes ansvar – men det sier noe om hvordan engelsk er på fremmarsj – og hva det gjør med språket vårt. For det er ikke bare flere engelske lånord; ordstilling og preposisjonsbruk endrer seg også.

Akademia har et særlig ansvar for språket i et lite land

I NRK Debatten ble det nylig sagt fra forskerhold at universitetene i Norge har en annen funksjon enn i større land – fordi vi er et så lite land og en så liten språkkultur, har våre universiteter en mye viktigere rolle som utviklere av fagterminologi og av kunnskap om det norske samfunnet – hvis universitetene ikke ivaretar dette, er det ingen andre som gjør det.

Artikkelforfatter Bjørgulv Vinje Borgundvaag arbeider i Forleggerforeningen som samfunns- og myndighetskontakt. Denne artikkelen er også blitt brukt som innledning til et debattmøte om norsk språk i akademia arrangert av Bergenstudentenes Riksmålsforening sammen med Forleggerforeningen, NFFO og Riksmålsforbundet. På debattmøtet deltok student Oscar dos Santos Kvalsvik, rektor ved Universitet i Bergen Margareth Hagen, direktør i Språkrådet Åse Wetås, forlegger Arnstein Bjørke og rektor ved Universitetet i Agder Sunniva Whittaker. Du kan se og høre debatten her.