På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Er norsk vanskelig?
Spørsmål: På forsiden 14. november er det sitert fra Per Egil Hegges språkspalte, der han sier at «det er ingen grunn til å underslå at [norsk] er et vanskelig språk». … Fortsett lesing →
Substantiver og adjektiver
Spørsmål: Hei! Jeg lurte på om dere kunne si meg hva forskjellen er mellom substantiv- eller adjektivbøyningsformer? Letere kontra letende? Søkere kontra søkende? Og når skal man legge artikkel bakpå … Fortsett lesing →
Er eller har kommet?
Spørsmål: Er/har kommet:Pakken er (eller har?) kommet frem. – hva er rett? (Søkte i tidl. svar men fant ikke, dog kanskje DER eller HVOR, VAR eller HADDE, NÅR eller DA, … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
Finnes det regler for når man ikke skal sammenskrive ord?
Spørsmål: Hei. Jeg har forsøkt å lete på siden deres etter reglene for sammensatte ord. Jeg fant et interessant svar angående bruk av -s- og -e-, men jeg søkte egentlig … Fortsett lesing →
Tillykke eller til lykke?
Spørsmål: Jeg har alltid ergret meg over når folk deler ord som egentlig skal stå sammen som ett ord, f.eks at ordet spisestue blir skrevet spise stue osv. Når jeg … Fortsett lesing →
I stedet for eller istedenfor?
Spørsmål: Hva er forskjellen på de to uttrykkene; I stedet for og istedenfor? Svar: Det er ingen annen forskjell enn den du ser når du skriver det og hører når … Fortsett lesing →
Bøyning (14)
Adjektiv og adverb i kombinasjon
Spørsmål: Hei, jeg er litt usikker på når et adverb står til et adjektiv. Hovedregelen sier at når to adjektiver som ikke er sideordede adjektiver, blir det første adjektivet adverb. … Fortsett lesing →
«De er det synd på» eller «Dem er det synd på»?
Spørsmål: Hei, jeg håper jeg kan få hjelp til å avgjøre en tvist. Mitt barnebarn mener det heter: Hun er det synd på. Jeg mener det skal være: Henne er … Fortsett lesing →
Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc?
Spørsmål: Lurer på om dere kan hjelpe litt når det gjelder grammatiske forklaringer av språket? 1.Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc? 2.Hvordan forklare at en preposisjon som:over,får … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (228)
Måtte, burde, skulle
Spørsmål: Hei, Jeg har to spørsmål til dere; Først og fremst, hva er forskjellen mellom «måtte gjøre» og «må ha gjort». Dernest, når bør man bruke «burde» og når «skulle»- … Fortsett lesing →
Norgesvenn
Spørsmål: ETYMOLOGIEN TIL «NORGESVENN» I min ukyndige verden dukket dette ordet opp som et honnørord på 60-tallet om store navn som tok seg tid til å gjeste vår ene TV-kanal … Fortsett lesing →
Bukkelem
Spørsmål: I tunet vårt har vi eit bygg som vi har kalla gamle-stova. Der budde besteforeldra mine då mine foreldre overtok hovudhuset. Huset hadde eit kammers, der dei sov. Opp … Fortsett lesing →
Og/å (8)
«Ut å reise» eller «ut og reise»?
Spørsmål: Kan man skrive «Ut å reise?» som et spørsmålsuttrykk? Det er ikke ment som et spørsmål om man både skal ut «og» om man skal reise. Eller må man … Fortsett lesing →
«Ut å/og selge tulipaner»?
Spørsmål: Vi lurer på om det skal være å eller og i følgende setning: De mange unge som skal ut å/og selge tulipaner for Lionsklubben i helga, representerer Nes Årnes … Fortsett lesing →
«Ble sittende og glo» eller «ble sittende å glo»?
Spørsmål: Det heter visst «Hun ble sittende og glo», utfra tanken om at hun satt og hun glodde. Men jeg mener å huske at jeg på skolen (1970-tallet) lærte at … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (43)
Generalisere om eller over noe?
Spørsmål: Hei! Som norsklærer ved en videregående skole (og sensor) har jeg registrert at stadig flere elever bruker verbet generalisere transitivt, feks. i utsagn som «Han generaliserer alle utlendinger». Meningen … Fortsett lesing →
Ords plassering i setningen
Spørsmål: Jeg skriver for tiden masteroppgave. I en del tilfeller føler jeg at jeg får den meningen jeg ønsker kun dersom jeg starter setningen med «også» i stedet for å … Fortsett lesing →
Ordstilling på norsk
Spørsmål: I forbindelse med korrekturdiskusjoner er jeg på leting etter regler for ordstilling på norsk. Finnes det regler for i hvilken rekkefølge sted, tid etc. skal stå i en setning … Fortsett lesing →
Preposisjoner (24)
Hva er forskjellen på mellom og gjennom?
Spørsmål: Hei Jeg bor på østlandet, og her blandes gjennom og mellom. Har dere oversikt over en regel, slik at vi kan bli enige? Svar: De beste svarene finner du … Fortsett lesing →
I kulissene
Spørsmål Hei! En venn av meg og jeg diskuterer om «i kulissene» er synonymt med «bak kulissene»? Eller er det en nyanseforskjell her? Svar En kulisse betyr a) en bevegelig … Fortsett lesing →
Reklamere for / med / på
Spørsmål: Reklamere – kan det brukes med både for/på/med? De to siste høres kjent ut, mens den første (reklamere for)…? hva sier dere til det? Svar: Ja, man kan bruke … Fortsett lesing →
De/dem (7)
Når de/dem er valgfritt
Spørsmål: Jeg har et spørsmål vedrørende de/dem som vi har diskutert mye. Hva er riktig; de eller dem i denne setningen: Mine yndlingskjørere er Ola, Nils og Kari, det var … Fortsett lesing →
Generelle regler for «de» og «dem»
Spørsmål: Jeg har et spørsmål hva gjelder bruken av de og dem. Språkbruken er her mildt sagt vaklende. Hva er og forblir godt riksmål når det gjelder disse pronomener? Og når … Fortsett lesing →
«Han så de i går»
Spørsmål Kjære språkspalte Ellers leser jeg i språkspalten om regler for «de» og «dem». Det er klart nok, men nå har jo «de» for «dem» bredt seg i forferdende grad, … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Dødsannonser og rettskrivning
Spørsmål: I dødsannonser står det ofte enten: Alle som vil følge Nils til sitt siste hvilested er velkommen — eller: Alle som vil følge Nils til hans siste hvilested … … Fortsett lesing →
Kan man si «landet våres»?
Spørsmål: Landet våres Hørte på en nyhetssending sist uke at justisministeren i forbindelse med en stor oppklaringsprosent, brukte uttrykket «landet våres». «Det skal være trygt å bo i landet våres.» … Fortsett lesing →
Genitiv når to navn slutter på s
Spørsmål: Jeg skal sende ut konfirmasjonsinnbydelse. Begge navnene slutter med S. Hvordan skal jeg skrive – Mats og Marius (‘es) konfirmasjon? Svar: Skriv Mats’ og Marius’ konfirmasjon. Det er to … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Stor eller liten forbokstav på utenlandsk mat og drikke som er egennavn?
Spørsmål: Hvordan brukes stor forbokstav på utenlandsk mat og drikke som er egennavn? – Kun små bokstaver? – Kun stor forbokstav? – Stor forbokstav i alle ord? Jeg bestilte egg … Fortsett lesing →
Stor eller liten forbokstav i titler ved signatur?
Spørsmål: Hei! Jeg har alltid vært av den oppfatning at tittelen som står under en signatur skal skrives med liten forbokstav, slik som dette: Ola Nordmann sentralstyremedlem Derimot er det … Fortsett lesing →
Stor eller liten forbokstav?
Spørsmål: Hei, Jeg er aktivt med i elevrådet ved skolen min, og har et spørsmål angående nettopp det. For jeg mener at når man refererer til akkurat vårt elevråd, altså … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (85)
Kun
Spørsmål: Har en diskusjon med en venn som hevder at kun kan skrives med to N. Dette er vel ikke riktig? Svar: Takk for spørsmål. Du har helt rett: «Kun» … Fortsett lesing →
Én eller to s-er i tilskuddssatser?
Spørsmål: Hei! Heter det tilskuddssatser eller tilskuddsatser? Jeg mener det første, men kan ikke forklare hvorfor. Svar: Du har rett, og du kan bruke følgende praktiske regel: Det heter TILSKUDDS|ORDNING, … Fortsett lesing →
Lærlingplass eller lærlingeplass?
Spørsmål: Hei, Er i en bitter strid over ordet som er en sammensetning av lærling og plass, nemlig lærlingplass. En rekke nettsider, inkludert Stortinget, og dermed deres representanter, skriver ofte … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Kan man skrive «dét»?
Spørsmål: Jeg har lagt merke til et fenomen som jeg tror er av nyere dato, nemlig at man bruker accent aigu over e-en i «det», for å skille mellom ubestemt … Fortsett lesing →
Spørsmål om kommaregler
Spørsmål: Jeg er litt i tvil om kommareglene i eksemplene nedenfor. Skal det være komma eller ikke? «Vi gifter oss» er en norsk film fra 1951, regissert av … Fortsett lesing →
Spørsmål om kommaregler
Spørsmål: Hei, Kommasettingen her er grei: «Alle som deltar, skal få brus». Men skal det være komma etter «deltar» her: «Det er full enighet om at alle som deltar, skal … Fortsett lesing →
Uttale (30)
Én korrekt uttalemåte?
Spørsmål: Finnes det kun én korrekt måte å uttale et ord på? Slik at eventuelle dialektuttalelser bare er vanlige, men gale, måter å uttale ordet på. Dvs. finnes det eksplisitte … Fortsett lesing →
Tonem i verbet «spiller»
Spørsmål: I en artikkel i lingvistikk, som er pensum på Norsk som andrespråk, skriver Bente Ailin Svendsen at verbet «spiller» har tonem 2 i østnorsk. Jeg er født og oppvokst … Fortsett lesing →
Uttale av ord som «fengsjel», «Sasjpårr» og «Jonas Ga Sjtøre»
Spørsmål: Finnes det uttaleregler som tilsier at ordene fengsel skal uttales fengsjel, Østfoldbyen Sarpsborg uttales Sasjpårr, slik mange NRK-medarbeidere uttaler det. Er det stum g i Tønspærr, Kångspærr, Solbær (Erna) … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det … Fortsett lesing →