I en setning kan det være flere handlinger og flere ting som skjer. Det er ikke alltid at hver handling blir uttrykt med et verbal, og handlingen kan ha forskjellig subjekt.
Se på disse setningene:
- Etter å ha spist gikk turen videre
Det var ikke turen som hadde spist - For å kunne spises må du forvelle soppen
Det er ikke du som skal kunne spises - I tiårsalderen sendte faren ham på kostskole
Det er ikke faren som var i tiårsalderen - Som politiker er folkets beste mitt mål
Folkets beste er ikke politiker - For å være trygg for forurensninger bør drikkevannet kokes
Det er ikke drikkevannet som trenger å føle seg trygg
Man hører at de ovenstående setningene skurrer. I alle eksemplene har vi setningsverdige uttrykk eller underforståtte setninger.
| SETNINGSVERDIG UTTRYKK | SETNING |
| etter å ha gått så langt | sengen var god å ligge i |
| (underforstått subjekt: vi) | Subjekt: sengen |
| for å kunne spises | du må forvelle soppen |
| (underforstått subjekt: soppen) | Subjekt: du |
| i tiårsalderen | faren sendte ham på kostskole |
| (underforstått subjekt: han) | Subjekt: faren |
| som politiker | folkets beste er mitt mål |
| (Underforstått subjekt: jeg) | Subjekt: folkets beste |
| for å være trygg | drikkevannet bør kokes |
| (Underforstått subjekt: vi) | Subjekt: drikkevannet |
Alle setningene ovenfor bryter det vi kaller subjektsregelen. Den lyder som følger:
Det grammatiske subjekt skal som regel også være underforstått subjekt (tankesubjekt) for handling(er) som uttrykkes i adverbialer og frie predikativer.
Også følgende avisoverskrift er et brudd på subjektsregelen:
- Krever hund avlivet etter å ha bitt sau.
Da er man ganske blodtørstig! Først biter man sau, og deretter krever man en hund avlivet. Det er selvfølgelig ikke det skribenten har ment å si, men det er det som står.