Vi som snakker og skriver norsk, har behov for to sett av pronomener for å betegne eieforforhold i forbindelse med subjekter i 3. person. Se på disse setningene:
A.1. Martin tok sekken sin (dvs. sin egen sekk)
A.2. Martin tok sekken hans (dvs. en annens sekk)
B.1. Wenche elsker broren sin (dvs. sin egen bror)
B.2. Wenche elsker broren hans (dvs. en annens bror)
C.1. Guttene tok med seg veskene sine (dvs. sine egne vesker)
C.2. Guttene tok med seg veskene deres.(dvs. noen andres vesker)
Du ser sikkert at det forskjell i betydning mellom variant 1 og 2. Man hører og leser ofte gal bruk av disse pronomenene.
Sin/sitt/sine viser i regelen tilbake på subjektet i setningen. Hans/hennes/deres bruker vi når det vi viser til, er noe annet enn subjektet i setningen. Sin/sitt/sine kan vise både fremover og tilbake i setningen. Det vanlige er at de viser tilbake til noe som allerede er nevnt, men også når de står før subjektet, bruker vi sin/sitt/sine.
- Foreldrene sine, som var syke og dårlige til bens, gadd han ikke ta seg av.
Sin/sitt/sine kan også vise til et logisk subjekt:
- De ba henne passe sine egne saker
- Vi så kongen gå tur med hunden sin
Det logiske subjektet er markert med grønt. Her har vi å gjøre med en underforstått setning, som kan skrives om til en egen setning uten at meningen forandres vesentlig.
- De ba henne om at hun skulle passe sine egne saker.
- Vi så at kongen gikk tur med hunden sin.
Følgende sangtekst er imidlertid ikke god:
- Gratulerer med dagen, den er din
- Alle gamle, alle unge har en dag som er sin
Det er rimsituasjonen som gjør at man tøyer reglene, men det riktige ville vært deres. Årsaken er at sin/sitt/sine ikke kan overskride en setningsgrense, i dette tilfellet fra hovedsetningen Alle gamle, alle unge har en dag til relativsetningen som er sin. Vi kan illustrere dette på en annen måte.
- Jens malte huset sitt rødt.
- Jens malte huset, som nå var hans, rødt.
Han har fått en alvorlig vekker når det gjelder hans egen helse.
Han har fått en alvorlig vekker med hensyn til sin egen helse.
I det første tilfellet har vi en leddsetning som innledes med når. Da skal vi ikke bruke sin. I det andre tilfellet har vi et preposisjonsledd, ingen ny setning, og da skal det være sin.
Følgende tekst sto å lese i en avis:
Stensbøl snakker om OL, Salt Lake City og dopingtester med Jim Stray Gundersen og Arne Lier, to av hans medarbeidere.
Det skal hete: … to av sine medarbeidere. Sin skal vise til et subjekt i tredje person entall i samme setning, og i setningen ovenfor er det bare ett subjekt, nemlig Stensbøl. Dermed skulle pronomenvalget være klart.