I VG-spalten «Det norske språk fra uke til uke» på 1950-tallet boltret forfatteren Odd Eidem seg i avissitater med komiske språktabber.
Hvor ofte hører vi ikke folk påstå at nordmenns morsmålsferdigheter er blitt stadig dårligere? At dagens journalister og forfattere ikke kan måle seg med de stilsikre og grammatisk korrekte gullpennene i tidligere generasjoner? Kanskje er det fortrengning som gjør at gårsdagens språkbeherskelse fremstår i et rosenrødt skjær.
Nordmenn før oss snakket saktens mer «tydelig, nydelig og prydelig», men jammen skrev også de mange feil! Og vi skal her bevise at det også gjaldt yrkesskribenter landet rundt. Rett etter krigen startet nemlig Odd Eidem spalten «Det norske språk fra uke til uke» i Verdens Gang. Han oppfordret avisens lesere til å sende inn eksempler på språkfeil i aviser eller bøker, og allerede da spalten ble trykt for fjerde gang, var den i sin helhet laget av leserne. «Sadismen var altså våknet i gamle Norge,» skrev Eidem i forordet til en av bokutgavene av spalten (1956), etter ti år som bestyrer av den språklige gapestokken. Den skapte adskillig språkbråk og ga Eidem mange fiender, for det var uvant kost å bli hengt ut slik til spott og spe. Men de fleste ofrene svelget ydmykelsen. Som Eidem skrev: «Bare to ganger har det hendt at jeg er blitt oppfordret til finere korrupsjon: En kjent utenrikskronikør skrev til avisen og forlangte anstendighet og kollegiale hensyn. Og i en presseklubb på Vestlandet hørte man røster som i brorskapets navn krevde at spalten skulle forbys. De ble hysjet ned.»
Så takket være lesernes nidkjærhet og skadefryd kunne Eidem gjøre språktabbene til folkeforlystelse år etter år. Her er noen av de utallige eksemplene:
- O.J.P. Sæther har skutt papegøyen – hans nyoppfunnes hårvann går som varmt hvetebrød i tørt gress.»
- Ja, Bymarka er en perle – en perle av gull. (Arbeideravisa)
- Ved trekning i frøken Olsens sengeteppe utkom nr. 4 – løytnant Pedersen. (Agder Tidende)
- – og det kan vel ikke ha noen hast med å felle bjørnen før den er skutt. (Leder i Vestfold Arbeiderblad)
- Jeg holdt riktig kurs, sa den omkomne losen. (Dagbladet)
- På bar mark er snødybden nå oppe i dalen 1,5 meter. (Haugesund Avis)
- – og da ble han straks gjennombløt av det våte vannet. (Tromsø)
- Forresten får det være det samme med buksa – bare det banker et godt hjerte bak. (Mannskapsavisa)
- Prima oljeregntøy for gutter, piker og damer med ubetydelige småfeil.
- Navnet Krupp har fått en skamplett som ikke en gang tidens tann vil kunne renvaske. (Norges Handels- og Sjøfartstidende)
- Fotballen er såvidt begynt å rulle, men den verper ikke gullegg så tidlig på sesongen. (R.H. i VG)
- Vi har alle vokst i buksene når vi har nevnt Grieg og Ibsen og Munch. (Fra en leder i Aftenposten)
- Dette skal ikke være noe forsøk på å skjære noen som helst over én kam. (Drammens Tidende)
- Det er forfatteren Solveig Eriksen som står bak den norske filmen, som dreier seg omkring temaet kjærlighet mellom to kvinner av samme kjønn. (Fremtiden)
- Edruskapen på Voss verre enn venta. (Overskrift i Gula Tidend)
- Oslo skolestyre vedtok 1 . september at dårlig barnelitteratur og tegneseriene må inngå som et ledd i tiltakene for å motarbeide barns brutale opptreden. (Norges kvinner)
- En full general skal være øverste sjef, men han er ikke utpekt ennå. (Dagbladet)
- Kronprinsen var til stede under dagens renn. Det var ellers hyggelig stemning. (Aftenposten)
- Reineier fra Oppdal beiter ulovlig i Trollheimen. (Møre Dagblad)
- – hun ble nemlig født mens hennes mor danset på line ved et sirkus på Majorstuen. (Alle Kvinner)
- 2 mennesker ble innlagt på Stensby sykehus og sydd sammen. (Eidsvold Blad)
- De har melkemaskin til de 70 geitene og til kyrne, radio og telefon. (Stavanger Aftenblad)
- Bare tenk på hvordan vi må mishandle bankebiffen for å få folk av den. (Arbeiderkvinnen)
- Hans livs byggverk var styrtet sammen. Selv lå han knust under ruinene som et blad der fyker for vinden uten feste. («For fattig og rik»)
- Eldre dame eller frue ønsker hjelp i huset og delta med en som må holde sengen. (Annonse i Sandefjords Blad)
Siste ord lar vi gå til Odd Eidem. I sin spalte var han streng, men rettferdig (unntatt overfor sportsjournalistene, kanskje). Lattervekkende begravelsesannonser var det flust av, men av pietetshensyn gjenga han dem ikke. «Det er påfallende at mennesker skriver spesielt dårlig når de er opptatt av emner fra det seksuelle område eller fra det tragiske. Da er de affekt», påpekte Eidem. Kanskje hans observasjoner for seksti år siden er like aktuelle i dag? Hør bare: «Nordmenn blir alltid sinnssyke når de møter et språkproblem. I grammatikkens eller norskdommens hellige navn er de i stand til å kvele sin bestemor hvis hun mekrer frem et argument som man ikke er enig i.»
(Sitater fra «Det norske språk fra uke til uke» av Odd Eidem, utgitt av Riksmålsforbundet på Aschehoug forlag i 1956. Illustrert av Pedro.)