Ny samling av aktuelle sitater om språk og språkpolitikk samt en bukett språkblomster og språkblemmer.
Tidene skifter
– Vi lærer nye ord. Vi snakker om «sosial distanse», «digital fredagspils» og «vippestater». Vi snakker om «kohort», som vel bare Asterix-lesere og sosiologer hadde i sitt aktive ordforråd for noen måneder siden.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten
Konge blant tåkefyrster
– Espen Rostrup Nakstad er koronakrisens konge av klarspråk.
Jørgen Skavlan, lege, på twitter
– Det er lov å le litt av moteordene «agil», «tribes», «squads» og «chapters». Men terminologien endrer ikke det faktum at stadig flere selskaper blir mer konkurransedyktige med mer agile modeller.
Stine Rømmen Anderssen, McKinsey-konsulent, i Dagens Næringsliv
Ordlek
– Ord som fremkaller minner: Akka bakka bonkarakka. Sjong dong filllifjong. Issa bissa topp.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten
Rapp med historisk sus
– Alle rappere snakker om «drip». «Drip» kommer opprinnelig fra «draupnir». Det er gammelnorsk og viser til Odins ring. Når rappere sier «I got the drip» betyr det «jeg har sølv på meg».
Hans August Punther, rapper, til Dagens Næringsliv
Åndelig føde
– Du kan leve i tre dager uten brød; uten poesi, aldri, skrev Beaudelaire. I realiteten går det uker, ja, måneder, mellom hver gang den jevne nordmann leser et dikt. Bendik Vold, kulturskribent, i Klassekampen
Enda en feil
– Har du besøkt Oslobukta enda?
Overskrift på profilannonse for Bjørvika i Oslo
En elegantier
Jon Peter Rolie var en språklig elegantier. Han turnerte et både behersket og hemningsløst spenstig riksmål, rikt krydret med nydannelser. Man har kalt ham språkekvilibrist, vi kan gjerne kalle ham en av landets fineste penner.
Per Qvale, forfatter og oversetter, i Aftenposten
Knivgang på Løvebakken
– Jeg har foreslått en handlingsplan mot knivbruk på Stortinget.
Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Senterpartiet, til Dagbladet
Legg listen høyere
– Journalister skal ikkje skriva som folk flest. Dei skal skriva betre.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen
Språk er makt
– Politisk språk og byråkratisk språk er kvasse våpen i hendene på dei som veit å bruka det.
Ingrid Fiskaa, SV-politiker, i Klassekampen
Kirkens språk når ikke frem
– Kirken befinner seg i en dyp språklig krise. Språket er kunstig og blodfattig, og fortjener ofte merkelappen «skinnhellig».
Philipp Gessler, forfatter, til Vårt Land
– Det er ikke vanskelig å kritisere dårlig kristelig språkbruk. Det blir fort for sentimentalt, for strengt, for bekreftende, for akademisk, for abstrakt for pompøst, for stivt, for ledig, for vanskelig, for banalt.
Åste Dokka, kommentator, i Vårt Land
Slik fikk vi ordet «trikk»
– I 1894 kom den elektriske trikken til Majorstuen. Det var faktisk den første elektriske trikk i Norden. I Kristiania ble den på folkemunne kalt «elektrikken», og snart forkortet til «trikken». Der har vi den etymologiske forklaringen på ordet trikk, et begrep som ikke brukes i andre land.
Bjørn Stendahl, redaktør, i tidsskriftet Kavringen
Ole Brumm-visdom
– Svaret er så enkelt at det finnes i Hundremeterskogen: «Hvordan staver man kjærlighet?» spurte Nasse Nøff. «Man staver det ikke. Man føler det», svarte Ole Brumm.
Guro Hoftun, forfatter og journalist, i A-magasinet
Kjønnsdiskriminering i språket
– En amerikansk oversikt viser at mannlige forskere blir oftere beskrevet som «geniale» og «briljante», mens kvinner er «flinke» og «hardtarbeidende». Dette språket påvirker naturligvis valgene våre som arbeidsgivere, arbeidstagere, kolleger og samarbeidspartnere.
Siri Fjellheim, prorektor for forskning NMBU, i Aftenposten
– Ruth Vatvedt Fjeld sier at fuck uttrykker en nedvurdering av kvinner, fordi ordet visstnok opphavlig betydde å slå (med pikken). Men hvem er det som veit det i Norge? For oss betyr ikke fuck noe annet enn å pule, og i norsk brukes vel ordet helst i slang som imperativ (Føkk politiet!) og adjektivisk partisipp (føkka i trynet). Ingen av disse bruksmåtene nedvurderer kvinner.
Eric Papazian, førsteamansuensis i språk, i Klassekampen
Alene om nynorsk
– Eg byrja å skrive nynorsk som hovudmål mens eg gjekk på videregåande, og var (iallfall så vidt eg veit) den einaste eleven i Troms fylke som hadde nynorsk som hovedmål.
Gunnhild Skjold, leder i Norsk Målungdom, i tidsskriftet Norsk Tidend
Mr. Kommafeil
– Jeg hadde en lærer som sa jeg skrev veldig godt, at jeg ikke måtte tenke så mye på kommafeil og sånne ting. Da løsnet det for alvor. Jeg skylder en stor takk til Yngve Benestad Hågvar, jeg kalte han bare for Mr. Kommafeil.
Linn-Jeanethe Kyed, serieskaper og manusforfatter, til Aftenposten
Under streken
Aftenposten melder i en bildetekst at «dong Harald og dronning Sonja besøkte Myanmar i 2014». Det fremgår ikke om Harald Rex ble tiltalt med «du Rex».
Språkkommentar i Aftenposten
Pjalter og pjolter
Homborsund bryggeri og Det norske Brenneri har slått sine pjoltere sammen.
Nyhetsmelding i Grimstad Adressetidende
Tatt av språkpolitiet
En ung mann ble i natt pågrepet etter å ha misbrukt det norske språk med ord som «sjylling», «bannan» og «schærste». Pågripelsen skjedde uten grammatikk.
Melding på Facebook
Ordstillingens utfordringer
Kan jeg gi frossen torsk til hund som ikke er kokt?
Spørsmål stilt på twitter
Diplomatisk dobbeltkommunikasjon
– En god diplomat kan snakke ut av begge munnvikene samtidig med to forskjellige budskap.
Tor Wennesland, FNs spesialkoordinator for fred i Midtøsten, til Aftenposten
Moro med ord
– Kor kan eg gøyme osten så ikkje Synnøve Finden?
Vegard på twitter
– Regjeringen bør vite at det bare er et tastetrykk som skiller tafatt fra ta fatt.
Eirik Mosveen, politisk redaktør, i Avisa Oslo
– Når Donald slår seg, sier han noe sånt som #@%! Hva kan vi andre si – når ordene ikke finnes?
Kristin Storrusten, språkspaltist og forfatter, i Aftenposten
– Noen ganger passer språklige bilder ekstra godt. For eksempel hvis et dykkerfirma har påtatt seg for mange oppdrag og dermed «tatt seg vann over hodet».
Språkkommentar i Aftenposten
– Kelner, kelner, eg fann eit hankjønnsord i suppa mi.
Rita Mundal på twittter
Fra næringslivet
– Alle kunder er ikke like språklig bevisste. En kunde fortalte om virksomhetens «totalitære» kostnader. En annen snakket om «autistiske bilag». «Underholdningsbidrag» er også en språklig klassiker som krydrer vårt stammespråk.
Pål Roar Carlsen, regnskapsfører, til Dagens Næringsliv
Norsk for stakkars utlendinger
– Jeg ble bedt om å gå opp i «Skykkje-skukken» og kunne ikke forstå at det var opp i uthuset jeg skulle. Da jeg ble fortalt at jeg var «ubjaodle», var det kanskje like greit at jeg ikke med det samme forsto at de mente jeg var vanskelig, eller uhøvelig.
Maria Johanna Graafland, nederlender bosatt i Hardanger, til Klassekampen
Konsulentspråket
– Konsulentbransjens språk er avslørende. De snakker ikke om hjem, men om «botiltak» med «innsparingspotensiale». En konsulent kan lett regne seg fram til «effektivitetsgevinster» og «frigjøring av midler», omskrivning av kutt i tjenester. Kari Gåsvatn, kommentator, i Nationen
Pludderets tidsalder
– Mikaela Blomqvist, som regnes som den strengeste av de yngre svenske kritikerne, skriver at vi lever i en tid av pludder; «Många samtida svenska romaner och diktsamlingar skiljer sig inte språkligt från långa krönikor, sms-konversationer eller planlösa privata anteckningar».
Peter Fröberg Idling, forfatter, i Klassekampen
En tredje målform
– Vi er i ferd med å få en tredje målform i Norge, et språk som brukes av byråer som hjelper tradisjonsrike virksomheter til å finne sin identitet. Jeg vil kalle målformen vynorsk.
Erik Lunde på twitter
– Vi ønsket oss et navn som representerer både hvem vi er i dag og hvem vi skal være i fremtiden. «Agil» betyr smidig, fremoverlent og tilpasningsdyktig. Tidligere NSB Trafikkservice, nå Agilia i en pressemelding
Felles arvegods
– Språket er ein kollektiv eigedom på tvers av generasjonar og hundreår.
Hallvard Hegna i Klassekampen
Forholdismen
På Norges arktiske universitet henger en informasjonslapp som informerer om «renhold i henhold til nye rutiner i forhold til korona». Får håpe språkvask står på den lista.
Språkkommentar i Klassekampen
På språkkafé
– Første gongen eg gjekk på ein språkkafé, gjekk eg bort til nokon som såg ut som dei var blant arangørane, for å spørje henne kva som var opplegget. Ho såg på meg og sa sakte med overtydeleg diksjon «og kva land kjem du frå, då?». «Eg kjem frå Nordhordland», sa eg.
Martin Årseth, kommentator, i Klassekampen
Mediespråket
– Utendørsarrangementer innendørs forbys».
Nyhetsmelding i Dagbladet
– Noen skal ha skjørt fra stedet.
Nyhetsmelding i TV 2
Slang før og nå
– For oss som prøver å følge med i svingene og som fortsatt tror at noen TV-serier speiler samfunnet rundt oss, er det for eksempel greit å vite at ungdommen ikke lenger bruker uttrykk som epa, noldus og rote, men sier ting som serr (seriøst), garra (garantert) og hooke (denne er jeg ikke 100 prosent sikker på).
Yohan Shanmugaratnam, utenriksjournalist, i Klassekampen
Forført av tyske verb
– I en mild sommernatt i mitt andre tyske år tapte jeg hjertet til en jente med rødt hår, som forsøkte å lære meg at verb i tyske relativsetninger alltid skal stå til slutt, noe jeg hadde skjønt for lenge siden, men hun forklarte det så fint.
Sasa Stanisic, forfatter, i boken «Der du kommer fra»
Engelsk – den nye fransken
– Det er blitt litt her som i Russland for hundre år siden, da man brukte franske ord for alt. Det blir altfor mye engelsk etter hvert.
Øde Spildo Nerdrum, kunstner, til Dagens Næringsliv