Vi burde forstå svensk og dansk, selv uten undertekst.
Vi forsømmer mulighetene det nordiske samarbeidet gir, mener Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg. Han tar til orde for å styrke det nordiske språkfellesskapet.
«La 2015 bli året hvor norske selskaper øker sin konkurransekraft ved å utnytte mulighetene som ligger i det nordiske markedet,» avslutter Petter Stordalen og Thomas Høgebøl sin kronikk med i VG tirsdag 23. juni.
La 2015 bli det året da nordisk ånd gjentennes og samarbeidet igjen tar ny fart, innen næringslivet, kultur, politikk og språk, bør det tilføyes. For dette henger sammen; det gjelder ikke bare børsen, men også katedralen. Stordalen og Høgebøls kronikk er en gledelig og nødvendig brannfakkel de to fortjener ros for.
Det formaliserte samarbeidet mellom de nordiske landene er blant de eldste og mest omfattende regionale samarbeidene i verden. Det politiske samarbeidet bygger på felles verdier og en vilje til å oppnå resultater som bidrar til en dynamisk utvikling og øker Nordens kompetanse og konkurransekraft. De nordiske landenes historie er tett sammenbundet. Landene har i tusen år byttet på å samarbeide, krige mot hverandre, inngå unioner og underlegge seg hverandre. De første skritt mot det nåværende formelle, politiske samarbeidet ble tatt etter Den andre verdenskrig, og i 1952 ble Nordisk råd stiftet. Nordisk ministerråd, som er et tilsvarende samarbeid mellom de nordiske regjeringene, ble opprettet i 1971.
Det skorter ikke på formelle organer, fond, stiftelser og foreninger som skal fremme Norden og nordisk samarbeid. Men med EU og øket globalisering har den store ideen om Norden og det å tenke nordisk bleknet, det er blitt litt usexy. Brüssel er mer spennende enn Stockholm, København, Reykjavik, Torshavn og Helsingfors.
Det nordiske har falt i prioritet. Nordisk samarbeid er langt mindre i media enn tidligere. Vi snakker engelsk med dansker i København, med islendinger i Reykjavik, og kongstanken om at folk i de nordiske land bør forstå hverandres nasjonalspråk er borte for de fleste. Interessen for fellesnordisk kultur er blitt mindre. Det nordiske språkfellesskap og arbeidet for å fremme at vi forstår hverandre over landegrensene i Norden må dyrkes. Det er en skam om vi som nære naboer ikke kan snakke sammen på vårt eget morsmål, men må ty til engelsk eller et annet språk. Og vi burde kunne forstå dansk og svensk TV, selv uten undertekst.
De fortsatt ivrige nordister blir færre og eldre, de iherdige forkjempere for saken i Foreningen Norden og i samarbeidsfondene får ufortjent lite oppmerksomhet. «Idag er det nesten fascinerende hvor lite de nordiske landene vet om hverandre. Men skandinavene er likere enn vi tror,» skriver Stordalen og Høgebøl i kronikken og trekker frem en rekke selvsagte, men gode argumenter for å tenke nordisk.
Jeg håper at kronikken gjentenner gløden for nordisk samarbeid og at den gir mange et puff til å engasjere seg. Innen næringslivet, politikk, kultur og språksamarbeid. Vi har i Norden i over tusen år vekslet på å slåss og samarbeide. Det nordiske er viktig!
(Foto: Fotolia)