Riksmålsforbundet får refs av Kristin Solbjør i Språkrådet etter krav om endringer i målloven.
Målloven må endres, var et krav jeg for noen uker siden fremmet på vegne av Riksmålsforbundet.
Det resulterte umiddelbart i at jeg ble tatt i kraven og fikk streng refs av Språkrådet ved dets seksjonsleder Kristin Solbjør. Jeg fikk høre at «til å være språkpolitisk engasjert har Vernegg et forbausende lite gjennomtenkt forhold til språklige rettigheter».
Det skremmer hvis det er forbausende eller overraskende for Språkrådet om en borger eller en organisasjon her i landet bruker sin soleklare rett til å uttrykke ønske om en lovendring. Heldigvis er det flere enn meg som mener at
nettopp slikt er en viktig forutsetning for et reelt, levende demokrati.
Hva fælt har jeg så sagt, som får Språkrådet til å gi meg på pelsen?
Jo, at statsorganenes målform i et fylke eller annet større område ikke nødvendigvis er den som de fleste innbyggerne sogner til, men den som de fleste kommunestyrene har vedtatt å kreve at statsorganene bruker. Ifølge målloven har alle kommuner én stemme i denne saken; det spiller ingen rolle om kommunen har 1000 eller 100 000 innbyggere. Dette er ikke videre demokratisk. Innbyggertallet bør avgjøre, her som ellers.
Målloven fordrer også at du skal ha svar fra staten i den målformen du selv har brukt når du henvender deg til et statsorgan. Men ville det ikke vært bedre om den statsansatte kunne svare i den målformen han selv behersker best, sin hovedmålform?
Nå vil jeg vite følgende av Språkrådet: Er det ikke en demokratisk rettighet for enhver borger og enhver organisasjon å kreve forandringer i en lov, også målloven, uten å bli irettesatt av et offentlig organ? Skal Språkrådet bedrive språkpolitikk? Jeg vil ha et klart svar, ikke svada. Ja eller nei på begge spørsmål.
Foto: Språkrådet
Innlegget har stått på trykk i Helgelendingen, Rogalands Avis, Bladet Vesterålen, Sunnmørsposten, Nordlys, Lofotposten, Drammens Tidende, Trønder-Avisa, Haugesunds Avis, Avisa Nordland, Klassekampen, Stavanger Aftenblad, Bergensavisen, Dagen, Nationen, Fædrelandsvennen, og Dagbladet.
Svar fra Språkrådets direktør, Roy Kristiansen 21.03.15:
Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet, ber i et leserinnlegg i Helgelendingen 20. mars om svar på følgende fra Språkrådet:
«Er det ikke en demokratisk rettighet for enhver borger og enhver organisasjon å kreve forandringer i en lov, også målloven, uten å bli irettesatt av et offentlig organ? Skal Språkrådet bedrive språkpolitikk?»
Svaret på begge spørsmål er ja. Enhver borger eller organisasjon i Norge står selvfølgelig fritt til å kreve endringer i et hvilket som helst lovverk.Språkrådet skal drive språk- politikk. Språkrådet skal følge opp de språkpolitiske mål og strategier som blir fastlagt av storting og regjering. Fordi likestilling mellom målformene bokmål og nynorsk er en del av gjeldende politikk, er det Språkrådets oppgave å følge dette opp. Det følger av Språkrådets vedtekter, der det også er fastsatt at Språkrådet har ansvar for å ta språkpolitiske initiativ.