Ole Marius Hylland er kulturforsker og har tydeligvis humor, for det foreliggende prosjekt er ganske morsomt. «Norsk fylleordbok» er verdens smaleste ordbok, ifølge forfatteren selv, og handler om «nordmenns språklige fornemmelse for alkohol».
I filmen «Et glass til» tester fire lærere teorien til psykiater Finn Skårderud: At menneskesinnets idealtilstand er etter to glass vin. Men så fristes de til å eksperimentere videre… (Foto: Henrik Ohsted/Arthaus)
Det dør ca. 400 mennesker hvert år i Norge direkte relatert til alkohol. Hva er så morsomt med det? Ingen verdens ting, selvfølgelig, men drekker gjør vi like forbanna. Vi nordmenn har lært å kombinere den tradisjonelle helgefylla med kontinentale vaner; litt vin hver dag.
Nå skal vi også språklig oppsummere vår muntlige og mangfoldige tradisjon for fyll og rør. Ole Marius Hylland er kulturforsker ved Telemarkforskning. Det høres nøkternt ut, men denne karen må ha humor, for foreliggende prosjekt er ganske morsomt. Det er verdens smaleste ordbok, ifølge forfatteren selv. Det spørs selvfølgelig hvor mange synonymer til fyll man orker å lese før man går og spretter en flaske i ren inspirasjon eller desperasjon.
Kjært barn har mange navn
Hylland har en interessant innledning om slang, med referanser til en ordbok fra 1950-tallet, der det ble brukt ord som man i dag hadde fått sparken i NRK for å benytte. Det samme gjelder boken fra 1945, Øivind Ribskogs om hemmelige språk og tegn. Særlig språket romani er interessant, flittig benyttet av forbrytere, ifølge datidens kilder.
Disse bøkene fortjener sikkert mer oppmerksomhet, men det var altså fylla det skulle handle om. Som i den artige, og litt alvorlige, danske filmen om de fire gymnaslærerne som tar Finn Skårderud på alvor: alt ser litt bedre ut og endog går bedre etter et par glass. Ikke for mye, ikke for lite. I denne boken vil det tilsvare oppslagsordene «I farta, litt i farta», eventuelt «På en bøyd» eller kanskje «På druen». Her er et ord for alle varianter og situasjoner knyttet til inntak av alkohol. Det er mange rundt «Full som ……»
Her er mulighetene endeløse. «Full som en trikk» er et utmerket uttrykk. Det særnorske «trikk» kommer til sin rett, dessuten får vi som har kjørt nevnte kollektivmiddel over Grünerløkka i Oslo en sen fredagskveld, en dobbel betydning: Man er inne i en full trikk, omgitt av folk som lever opp til uttrykket. Det er ren empiri, som sosiologen i meg ville ha sagt (og herved har skrevet).
Sosialpolitisk ukorrekt å fleipe om dette?
Norsk gravalvor til alkoholen har alltid hatt en undertone. Husker du avisen Dagbladet, ja jeg mener før den ble avisen som i dag kaller seg det samme? Gösta Hammarlund het en tegner. «Gubbevaremævæl for et skjønt vær – jeg tror jeg tar meg en pjolter!» lar tegneren Gösta Hammarlund en figur si, der han skuer utover et vakkert landskap. En slags lett dekadent borgerhumor, som i dag ville fornærmet noen, for vi fleiper vel ikke med tunge sosialpolitiske problemer? Eller gjør vi det likevel?
Hvorfor «kanon full»?
Ole Marius Hylland
En artig bok.
Denne boken er i alle fall ute, for dem som vil lese fra «Agende full» til «Ånnas, åndas». Her er noteapparat og et par siders litteraturliste, så det er nesten som en forskningsrapport å regne. Det enkelte oppslagsord er dessuten utdypet med eksempler på bruk og jakten på opphavet til uttrykket. «Kanon full» kan stamme fra tysk, og ble brukt av ingen ringere enn Fridtjof Nansen i hans bok «Fram over Polarhavet» fra 1897, der det malerisk heter om samojedene at de holdt «dagen hellig med at gå i kirke og drikke sig kanon fulde».
Mange år etter Nansens vellykkede ferd, er vi vel noe mindre flittige hva gjelder kirkebesøk, mens ellers har vi opprettholdt tradisjonene. En artig bok, men den bør leses i små doser.
Ole Marius Hylland:
«Norsk fylleordbok»
Humanist forlag 2021