Ja, hva ellers kan fortiden være?

Aktuell slang

05.09.23, 11:02. T-banen mellom Ulsrud og Oppsal
En ungdomsgjeng på fem henslengt i to firere. En av guttene heiser seg opp.
– Mamma snakker til meg som om jeg er ghetto. Hun er mer ghetto enn meg.
– Er hun norsk?
– Ja, nei. Ikke helt.
– Hva sier hun?
– Walla, hva driver du med, sønn.
– Sjukt.
Fra artikkelen «En drøy ukes tyvlytting i Oslo» av Elida Høeg i Morgenbladet

Ut av ekkokammeret

For å tenke dypt, må du lese bredt.
Asle Toje, forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt, i reklame for Klassekampen

Banne-rekord i NRK

Programlederne i NRKs mest populære podkast rekker å banne 56 ganger i løpet av én episode. – Jeg blir fortvilet. Dette viser hvordan språket tømmes for ord, sier tidligere NRK-profil og riksmålsprisvinner Einar Lunde til Vårt Land. Ifølge avisen bannet programlederne Lars Berrum og Martin Beyer Olsen (bildet) en gang i minuttet i løpet av en episode. – Det hadde vært veldig rart hvis jeg skulle snakke annerledes enn det jeg gjør til vanlig, sier Berrum til avisen. Så all banningen i eteren er altså bare toppen av isfjellet.

Språklig undergang

Likevel tror jeg at om det norske språk skulle bli borte, så ville det være en katastrofe for meg. Og med katastrofe mener jeg katastrofe. En tilintetgjørelse. Det ville frata meg uttrykket. Mitt første språk, som i mitt tilfelle er mitt eneste språk. Det eneste jeg kan uttrykke meg med, ville bli borte som sosialt fenomen, og med det jeg selv som sosialt vesen.
Dag Solstad i antologien «Hjemlandet og andre fortellinger»

Klasseskillets vanskelige vokabular

Det er nærmest umulig å finne nøytrale ord om sosiale forhold, og begrepet tilhørighet er ett av disse. Forstått utenfra er den sosiale tilhørigheten ofte lett å fastslå, i betydningen bakgrunn eller herkomst. Opplevd innenfra handler det like mye om bånd og innestengthet, som om samhørighet og fellesskap.
Karin Sveen i «Klassereise. Et livshistorisk essay»

Anne-Cath. Vestly (Foto: Morten Krogvold)

Hele Norges mormor holdt på sitt riksmål i radioen

En annen kontrovers som var minst like stor, var at Anne-Cath. Vestly var riksmålsmenneske. Dette var i samnorsktiden, så de prøvde å få henne til å ha mer radikale endinger. Hun var opptatt av at alle skulle få lov til å snakke det språket de var oppvokst med, så hun protesterte.
Anne Helgesen, forfatter av den nye biografien «Anne-Cath. Vestly – mye mer enn mormor», i intervju med NRK Radio

Da ordet «vanfør» var progressivt

– Begreper betyr ikke det samme til ulike tider, sier Thomas V.H. Hagen. Han er også historiker og i gang med å skrive historiebok – i hans tilfelle er det snakk om historien til Sophies Minde.

– Når vi driver med historie, er det viktig å kartlegge begreper. Vanfør, for eksempel, som mange grøsser av i dag, ble sett på som et veldig progressivt begrep rundt 1900. Det var til og med et viktig begrep for å synliggjøre en gruppe som til da hadde vært helt usynlig, sier han.
Georg Mathisen i Handicapnytt

Forsøk på korrektur.

Ingen sak for liten for målsaken

• «Arresterer politiet for målbruk», lyder en overskrift i avisen Kvinnheringen. Hordaland mållag har skrevet klagebrev på at politiet i distriktet bryter nynorskkravet i distriktet. Politiets lovbrudd består i at det aldri står «innsatsleiar» på biler og uniformer, bare «innsatsleder».
• Lederen i Noregs Mållag er misfornøyd med at teksten i mobil-nødvarselet i juni ikke kom på nynorsk. Som han uttalte: «Tyskerne står ikke i Drøbaksundet, og de har all verdens tid til å lage en nynorskversjon.» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skriver i en mail til Dagbladet at de vurderer å ha nynorsk som hovedspråk ved neste test av systemet. Et vittig hode foreslår heller å følge opp språkloven med 25 % av nødvarselteksten på nynorsk.
• Hordaland Mållag har klaga til Bane Nor fordi dei ikkje oppfylte språklova då dei lyste ut ei ledig stilling som framdriftsplanleggjar i prosjektet Arna-Stanghelle på bokmål.
  Bygdanytt

«Jeg hadde ikke trodd at en executive master skulle bli life changing.»

Overskrift i annonse for Handelshøyskolen BI

En målform i full oppløsning

Det lite gjennomtenkte slagordet frå Noregs Mållag: «Tal dialekt, skriv nynorsk» har hatt syrgjelege fylgjer. Eit mål ingen talar, vil sjølvsagt enda som eit mål ingen skriv. Mykje av det vesle som framleis vert skrive på nynorsk, verkar som det er tenkt på bokmål og omsett i hastverk med fingrane på veg til tastaturet. Språket er i full oppløysing. Snart er det berre «eg» og «ikkje» att.
Kjell Arild Pollestad i Dag og Tid

Vi gratulerer!

Korrekturlesere grøsser: Artister dropper stor forbokstav for å virke chill 

Flere artister har plutselig begynt å skrive sangtitlene sine med liten forbokstav. Målet er visstnok å virke mer «chill» og avslappet. Og representerer en ny skrivestil blant unge. Det ferskeste medlemmet i små bokstaver-klubben er Susanne Sundfør. Artisten gav blaffen i tradisjonell bokstavbruk da hun skulle skrive sangtitlene til albumet «blómi». Ingen av titlene har stor forbokstav.
Christian Ingebrethsen på nrk.no

Lyden av en gammel AKP-er på 1. mai

– I ekkokammeret mitt av språkvitarar og nordiskfolk var det ikkje så vanskeleg å få støtte, sier Irmelin Kjelaas til Forskerforum om kritikken hun rettet mot vitenskapelige tidsskrifter som ikke ønsker radikalt bokmål. – Det eg skreiv, var som musikk i deira øyre. Men i kommentarfelt og trådar her og der var det mange fornøyelege kommentarar om at språket mitt var uestetisk, og at eg høyrdest ut som ein gamal AKP-ar på 1. mai.

Radikalt bokmål får pepper på campusen

Som korrektursjef for Studentmediene i Trondheim har jeg fått høre folk kalle det radikale bokmålet uakademisk, utenfor normalen og lite seriøst. At jeg innehar dette vervet, er sjølsagt ikke noe jeg skjuler for mine venner. Det gjør at jeg stadig får høre ting som «du bør sjekke rettskrivinga her» eller «når begynte dere å skrive på dialekt?»
Cecilie Bjørnsdotter Raustein i Under Dusken

Klarspråk når det gjelder som mest

– Det var enkelte på sentralen som slet med å oppfatte hva jeg sa. Det ble mye «Kan du gjenta, kan du gjenta», så nå har jeg lagt om til bokmål. Og jeg legger stor vekt på å snakke veldig tydelig, sier hun sakte.
Røykdykker Tonje Sørlie til Romerikes Blad

Heller bokmål eller nynorsk enn dialekt

Livet som tospråkleg har altså vore ein ressurs for forfattaren. Det var likevel aldri aktuelt å nytte dialekt for å løysa denne knuten.
– Nei, er du gal. Nynorsk er ikkje dialekt, og veldig få likar å lese dialekt i skjønnlitteratur. Det gjeld meg sjølv også, avsluttar ho bestemt.
Helga Flatland i intervju med Suldalsposten

Hest gikk alene på veien: tok saken i egne hender

Overskrift i avisen Fosna-folket

Lars Saabye Christensen (Foto: Lina Hindrum)

Prisvinnersitatet

Lesingen er jo under et visst press, noe som forfatterne selvfølgelig opplever som en eksistensiell trussel, skriver Aftenposten i et intervju med Lars Saabye Christensen. «Derfor er han eksempelvis opptatt av at boken skal være et verktøy i skolen fra første dag. Han har merket seg at mens man i sosiale sammenhenger tidligere snakket om hvilke bøker man hadde lest, snakker veldig mange i dag om hvilke serier man har sett.
– Så vi kan ikke ta litteraturens plass for gitt lenger. Vi må arbeide for den. Jeg tror imidlertid på romanen som et fantastisk, medgjørlig og egenrådig materiale, sier Lars Saabye Christensen.»
70-årsjubilant Lars Saabye Christensen fikk Riksmålsforbundets litteraturpris i 1997.