Inger-Lise Nyheim
Språkdirektør Vonen har kommentert sidemålet og holdningsendringer. Han skriver i en kommentar at jo høyere utdanning de har, og jo bedre de behersker nynorsk, dess mer positive er bokmålsbrukende norsklærere til sidemålsundervisningen og til likestillingen mellom målformene. Svaret bør være bedre lærerutdanning og etterutdanning for å styrke sidemålsundervisningen, ikke å fjerne skriftlig sidemål. Retorisk spør han hvem vi egentlig skal lytte til.
Poenget er at det skjer ganske gjennomgripende holdningsendringer på dette området, og jeg bygger påstanden på flere forhold. Det er oppsiktsvekkende når Norsk Lektorlag sterkt anmoder om å redusere antallet karakterer i norsk. Det er oppsiktsvekkende når tidligere direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, mener det er nok med en karakter i norskfaget. Det er oppsiktsvekkende når Ottar Grepstad gir uttrykk for at nynorsken er avhengig av velvilje i befolkningen, og det er oppsiktsvekkende når lærere spontant aksjonerer for å fjerne den skriftlige sidemålsopplæringen. Man må se dette i et tidsperspektiv. Tidligere har et flertall av norsklærerne forsvart den skriftlige sidemålsopplæringen, og det har vært temmelig hard justis innad i gruppen. Det er ikke minst oppsiktsvekkende når fylkespolitikere fra andre partier enn Høyre og Fremskrittspartiet erklærer at de ønsker å søke om forsøk med frivillig sidemål, slik som i Sør-Trøndelag og Buskerud.
Vonen er opptatt av kompetanse. Det er vi i Riksmålsforbundet også, og vi har alltid engasjert oss for å få en bedre norskopplæring. Målet må være å utvikle nordmenns skriftlige og muntlige kompetanse i norsk. Gjennom morsmålstilhørigheten blir den enkelte delaktig i en historisk arv og et levende språksamfunn. I fremtiden vil både den skriftlige og muntlige kommunikasjon øke, og god, sikker språkbruk dermed bli stadig viktigere. Riksmålsforbundet ser på språkbrukernes frihet til selv å velge sin målform som et gode og et middel til å fremme språksikkerhet. I stedet for å skrive halvgod norsk på to måter er det bedre å utvikle sikkerhet i en av målformene, og dette gjelder enten en har bokmål eller nynorsk som hovedmål.
Et hovedmål i norskundervisningen må være å fremme elevenes språksikkerhet, men dessverre står det dårlig til med norske elevers lese- og skriveferdigheter. Populær blant brukerne, dvs. elevene, har obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring aldri vært. Tre fjerdedeler av dem er negative til ordningen. Elevene opplever det som svært frustrerende og bortkastet tid å skulle lære å skrive norsk på to måter. Hvis man skal lytte til noen, kunne det vel være en idé å lytte til dem?
Av cand.philol. Inger-Lise Nyheim
Styremedlem i Riksmålsforbundet
Innlegget har stått på trykk i bl.a. Dagen, Fædrelandsvennen, Bladet Hadeland, Moss Avis, Glomdalen, Bergensavisen, Nordlys, Drammens Tidende, Stavanger Aftenblad og Nordlys.