Enten sitatene er morsomme, poengfulle, omstridte eller simpelthen eksempler på språkfeil, gir denne ferske samlingen et artig skråblikk på det norske språk.
Noen ganger er bindestreken nyttig å ty til.
Vovet misforståelse
– Da jeg sa liggebesøk under pandemien skjønte jeg intuitivt at journalistene ikke forsto at i Bergen betyr det overnatting. Erna Solberg, Høyre-leder, på Facebook
Grov misforståelse
– Sogn Avis skriver om området Grov, som fikk en gate med samme navn: «Her ville ingen bu i nummer 6, det var ikkje den kjekkaste adressa å ha».
Språkkommentar i Aftenposten
Grove ord
– Du lærer vel ikke lillebror å si stygge ord, Per? – Nei da, jeg bare lærer ham hvilke ord han ikke skal si. Ukens vits i Donald Duck & Co.
Ektemann til salgs
– Sonja Henie er avbildet i huset som nå er lagt ut for salg sammen med sin mann, skipsreder og kunstsamler Niels Onstad. Billedtekst i Dagbladet
Treffende norske ord
– Norsk kan være overraskende slagkraftig. Smak for eksempel på ordene «lurendreieri» og «spjæling». Kjennes de ikke gode på tunga? Anders Eidesvik, journalist, i Klassekampen
Ufrivillig komisk
– Kvinnen hadde løpt unna en elg uten ski. Nyhetsmelding i avisen Vesterålen
Språklig mangfold 1
Språklig mangfold 2
– Toleransen slutter når folk skal lage sin egen grammatikk. Det er faktisk både frekt og helt urimelig. Sanna Sarromaa, lektor og skribent, i Aftenposten
Hen igjen
– Dagen vil ikke bruke ordet «hen». For oss er det en gjennomtenkt beslutning. Vi mener at dette er woke-språk som har med identitetspolitikk å gjøre.
Vebjørn Selbekk, sjefredaktør, i avisen Dagen
Barndommens ord
August 1964: Ny ransel til første skoledag. (Foto: oslobilder.no)
– «Pløse» ligger i en nedpakket koffert sammen med andre ord fra barndommen: «Mulkt». «Kortbukser» og «skyggelue». «Ransel», «bedrøvet», «portemoné». Jeg kan nok slumpe til å bruke disse ordene, men mest fordi jeg i farten griper feil ord i hjernen. Jeg sier ikke lenger «mulkt», jeg sier «bot», Jeg sier «shorts» og «caps». «Sekk», ikke «ransel». Jeg er ikke «bedrøvet», bare «lei meg».
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten
Gro-stemme
– Mannen min sier at jeg av og til kan få det han kaller Gro Harlem Brundtland-stemmen min. Og det er ikke ment som et kompliment. Den er spiss, kort og syrlig.
Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, til Dagens Næringsliv
Foto: oslobilder.no/Oslo Museum
Kjelkete bøyning
– Sei kva du vil om nynorsk, men bøyinga «å aka, ek, ok, har eke» er unhinged, fantastisk og objektivt best. HeneLumi på twitter
Uhelbredelig skrivekløe
– Jeg tror mange av oss som skriver, rett og slett har skrivekløe. Å skrive er (blitt) en nødvendighet.
Ole-Jacob Christensen, skribent i Nationen
Utdøende talemål
– Det er ingen tvil om at både hallingdialekten og valdresdialekten er i ferd med å forsvinne. Mange av dialektane i Telemark står også svakt. Dei som veks opp i Aust-Agder, har ikkje lenger nokon dialekt, så denne dialekten er også i ferd med å døy ut.
Arne Torp, språkforsker, til Nationen
Hvor går grensen for synonymer?
– Jeg må si jeg skvatt litt da jeg så hva kryssordbøkene mener er synonymer for «jente». Her er ord som bimbo, tøtte, bitsch, nebbe, skrulle, veggpryd, sildefitte, ludder og trumpe (en som er sur og tverr).
Gunilla Stoud Platou i Dagsavisen
Kjekt å ha
– Øystein Sunde har satt sitt humoristiske preg på den norske væremåten. Og ikke minst det norske språket, som han har vært en kreativ leverandør av munnhell og ordtak til. Selv et så hverdagslig uttrykk som «kjekt å ha» er det vanskelig å høre uten at man straks ser for seg sangeren, gitaristen og revymannen. Arvid Skancke-Knutsen, skribent, i Klassekampen
Identitetsproblem
– Aftenposten har besøkt Hadeland og kan fastslå blant annet følgende: «En som bor på Gran er heller hadelending enn graning. Et menneske fra Harestua i Lunner vil svært mye heller være hadelending enn harestuing». Det siste er i hvert fall lett å forstå.
Språkkommentar i Aftenposten
Interiørtrend: Hjem uten bøker
– Det var en tid da ethvert hjem med respekt for seg selv hadde noen hyllemetere med leksikon i stua. Nå tømmes mange norske hjem for bøker.
Rikke Åserud, interiørjournalist, i tidsskriftet Hus & Bolig
Språklig fremmedgjøring
– De abstrakte begrepene trengs for å løfte og se ulike virkeligheter i perspektiv, for å skape avstand til fenomener og ufarliggjøre diskusjon, men de trengs ikke for å skape avstand til folk flest. Maria Almli, bygdeforsker og skribent, i Nationen
Språket og skisporten
Ryktene sier at Fridtjof Nansen skal ha sagt til Kong Haakon at han ikke trengte å lære seg språket for å vinne nordmenns hjerter. Han måtte lære seg å stå på ski.
Anita Krohn Traaseth, næringslivsleder og forfatter, i Aftenposten
Trøndersk fynd
– På trøndersk vil vi si: Det finns ingen rætt måt å gjørrå teng gæhli på.
Oddvar Vigdenes i Nationen
Tungekrøller 1
– Familienavnet er berømt for å være kronglete. Erik Koritzinsky har dokumentert familiehistorien i bokform. Her viser han hvordan etternavnet har vært feilstavet på rundt 1250 måter, med eksempler fra store deler av verden. Dette har skaffet familien plass i Guinness rekordbok. Erik samlet på eksempler i 67 år.
Theo Koritzinsky, skribent og politiker, til Klassekampen
Tungekrøller 2
– Jeg er selv for lengst blitt vant til at navnet mitt både skrives og sies feil, eller at forsøket på å uttale det havarerer. Yohan Shanmugaratnam, journalist, i Klassekampen
Årets setning
– Språkrådet kårer årets ord, men ikke årets setning. Hadde de gjort det i hjemmekontoråret 2021, hadde nok vinnersetningen innenfor hjemmets vegger igjen blitt «– Du er mjuta!». Men i klassen for livet ute blant folk ville pokalen utvilsomt gått til «– Er du medlem?». Det er ikke mulig å gjennomføre en handlerunde uten å få gjentatte spørsmål om medlemskap.
Ole Christian Apeland, adm. direktør, i Dagens Næringsliv
Tullprat
– Å sitte tålmodig og høre på idioter, det er en egen evne. Men den evnen har jeg, tydeligvis.
Niklas Baarli, programleder og Farmen Kjendis-deltager, til Dagsavisen
«Spraok» som dør ut
– Den karakteristiske ao-lyden er i ferd med å døy ut for unge sogndølar. Stadig færre sogndølar seier no «spraok» eller «stao pao».
Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis, til Nationen
Nynorskopplæringen i skolen
– I en moderne skole må det være mange andre temaer som er viktigere enn nynorsk. Psykisk helse, gjenbruk, miljøvern, mobilvett, respekt for andres kropp, nettvett osv.
Kirsten Klepp Bakken i Fædrelandsvennen
Nynorskens vesen
– Nynorsk er for de fleste av oss et språk for kvasse skjær og dype daler, et skriftspråk som samler allmuens frodige talemåter i en småknauset og myrlendt poesi.
Frode Johansen Riopelle, litteraturanmelder, i Morgenbladet
Engelsk fryd på Tusenfryd
– Opplev våre nye attraksjoner skrekklabyrinten The Dungeon, Circle K Traffic Scholl, Fire Station garage. Vi har også fått to nye spennende temaområder: EXpedition Lost Kingdoms og Route 66. Annonse for Tusenfryd i ukebladet Donald Duck & Co
Fremmedord til pynt
– Jag kan jättemånga svåra ord, men kokketerar aldrig med det.
Jonas Jonasson, forfatter, i den svenske Språktidningen
Debatt 1
– Vit hva du gjør før du ypper til debatt om altaner, balkonger og terrasser.
Halvor Hegtun, journalist, i A-magasinet
Debatt 2
– Be til Vårherre om at ingen setter i gang den andre helt umulige diskusjonen om forskjellen på persienne og markise. Halvor Hegtun, journalist, i A-magasinet
Verneverdige ord
– Ord er nasjonalskatter og burde hatt et eget rom på Nasjonalmuseet.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten
Holmenkollbanen
– Det ble opprettet en ekstraavgang på natten i helgene. Den fikk raskt tilnavnet «Pjoltertrikken». Rolf Gjerland, Oslo-historiker, i Aftenposten
Idiomer i hytt og vær
– Hvis du først åpner Pandoras eske, så kan det være vanskelig å få tannkremen tilbake i tuben igjen.
Marius Jøsevold, fylkestingspolitiker for Ap i Nordland, til NRK
Dansk knefall
– Det nytter ikke at gøre modstand. Vi unge finder det helt naturligt at flette engelske termer ind i dansk, og vi står reelt med en uundgåelig og fornuftig anglificering.
Liva Mei Halkier Thomsen i danske Politiken
Journalister som ikke kan norsk
– Da jeg begynte å lære norsk i fjor, ba jeg en journalist jeg kjenner, om litt hjelp. Det viste seg raskt at hun nesten ikke kunne skille et substantiv fra et adjektiv, så svarene hennes var nesten ubrukelige. Jeg fant senere ut – til min forbauselse – at hun og kollegene hennes får grammatikkundervisning. Hvilket håp er det for pressen når selv profesjonelle skribenter ikke forstår språket de skriver på?
Guy Kiddey, rådgiver i Civita, i Aftenposten
Mer språklig forfall
– Oppstykka, halve setningar – og i eit tempo som får meg til å sjå ut som eit spørsmålsteikn. Kor mykje forstår eit gamalt menneske av det yngre seier?
Knut Aastad Bråten, kunsthistoriker og folkemusiker, i Nationen
… men NRK tar grep
– Vi i NRK har eit spesielt ansvar for språkutviklinga. Eit levande språk er avgjerandre for at vi skal lukkast med å nå ut til folk.
Vibeke Fürst Haugen, kringkastingssjef i NRK, til ukeavisen Dag og Tid