«Alle skal med» kan stå som motto for TV-prisvinner Rima Iraki, programleder i NRK. Hun mener at språket må være så presist og enkelt som mulig. – Jeg vil at både den unge gutten og den eldre innvandrerkvinnen skal skjønne det jeg sier.
TV-nyhetene må formidles klart og tydelig, mener Rima Iraki. Det er så mye som seeren kan henge seg opp i, for eksempel hva programlederen har på seg. – Bildet vinner alltid, sier hun. (Foto: Julia Marie Naglestad/NRK)
Denne teksten ble holdt som tale under overrekkelsen av Riksmålsforbundets TV-pris 2021.
Her er Albert Åberg. Snart sju år. Albert og Viktor skal leke. Korte og enkle setninger – som forteller en historie. Mange har mye å lære av bøkene om Albert Åberg, pleide kollega Viggo Johansen å si. Viggo og jeg snakket ofte sammen om språk. Som fersk programleder kunne jeg lett bli usikker på min måte å formidle på. «Var jeg for enkel?» «Kan jeg fremstå som lett når jeg ikke bruker faguttrykk?»
Men Viggo oppmuntret meg til å fortsette å skrive og snakke enkelt – for at flest mulig skulle forstå.
Når man skal formidle nyheter på TV, er det ekstra viktig at det er tydelig og ukomplisert. For bildet vinner alltid, og det er så mye i det bildet som seeren kan henge seg opp i. «Hva har programlederen på seg i dag? Den grafikken i bakskjermen der var stilig – hvordan har de fått til det? Har Atle Bjurstrøm klippet seg? Nei, nå er det lenge siden Ingvild Bryn har vært på skjermen – har hun ferie?»
Sånn holder vi på når vi ser på TV-nyheter hjemme i stuene våre. Og det er jo bare menneskelig. Men nettopp derfor, fordi det er så mange forstyrrelser som kan komme i veien for budskapet, er det viktig at språket er så presist og enkelt som mulig.
Språkbarrierer er et demokratisk problem
Vi jobber mye(!) med å forenkle språket. «Hvordan kan jeg gjøre dette mer forståelig for alle?» er ofte et spørsmål jeg stiller meg selv når jeg jobber med manus. Og ikke minst: «Hvordan kan flest mulig føle seg inkludert?» Jeg ser for meg Trym på 17 år, og Aysha på 71. Jeg vil at den unge gutten og den eldre innvandrerkvinnen skal skjønne det jeg sier, og føle at jeg snakker til dem.
Det er et demokratisk problem at mange ikke forstår det som blir sagt i nyhetene, det politikerne snakker om, og det som står i offentlige brev. Et ferskt eksempel var familien som leste et brev fra Nav. De hadde fått et vedtak der det sto «siste del av livsopphold». De forsto ikke dette, og oversatte setningen i Google translate. Da de fikk opp «siste delen av livet», trodde familien at Nav skulle drepe dem. De var livredde da de kom til kontoret. Dette er et ekstremt eksempel på hvordan et komplisert språk kan føre til misforståelser.
For når folk ikke forstår oss, kan det faktisk få store konsekvenser. Det blir vanskeligere for Trym og Aysha å vite hvilke rettigheter de har, og hvilke krav som stilles til dem. Det hindrer dem i å delta i samfunnsdebatten, være med på å påvirke avgjørelser om eget liv, og stemme når det er valg. Vi i mediene sliter med å nå ut til unge og innvandrere. Og vi vet også at valgdeltakelsen er lavest blant disse to gruppene. Så her har vi en jobb å gjøre – og jeg tror at språk er et viktig virkemiddel for å klare å nå ut til flere.
Kom til Norge fem år gammel
Selv er jeg blant de heldige. Jeg har alltid vært glad i språk, og jeg har blitt oppdratt til å forstå verdien av det. At språk er nøkkelen inn til samfunnet – uansett hvor du befinner deg i verden.
Jeg er født i Berlin, og derfor var det naturlig at jeg først lærte meg tysk. Da jeg flyttet til De forente arabiske emirater som treåring, lærte jeg arabisk i løpet av noen få måneder. Da jeg kom til Norge fem år gammel, hadde jeg både tysk, arabisk og engelsk med meg i bagasjen. Da var det ingen sak å lære seg norsk. For meg gikk det raskt, slik det som regel er med barn. For voksne kan det ofte ta mye lengre tid å lære seg et nytt språk i et nytt land. Og kanskje er det fordi jeg opp igjennom årene har kommunisert med mange mennesker som ikke er 100 prosent stødige i norsk, at jeg har lært meg å bruke et enkelt språk. Jeg vet hvor vanskelig og frustrerende det kan være å ikke forstå.
Jeg vil på vegne av alle disse menneskene, og meg selv, takke Riksmålsforbundet for at dere velger å løfte frem det enkle språket. Tusen takk for TV-prisen. Gratulerer også til mine kolleger Anne Cathrine Straume og Sturle Scholz Nerø med velfortjente priser. Som Albert Åberg ville sagt. «Fint selskap. Det liker jeg».