Det laget som har vunnet flest språkquizer, er Kveldsakademiet. Fire av lagets medlemmer deltok på sesongens siste spørrelek, f.v.: Jørgen Gaare, Kim Kolstad, Petter Normann Waage og Knut Are Tvedt.
De kaller seg Vestmannalaget og tok gull i tirsdagens konkurranse. Rundt bordet fra venstre: Lars Martin Mediaas, Olav og Haldor Slettebø (far og sønn) og Gøril Evans.
Hver måned siden september i fjor har Riksmålsforbundet arrangert språkquiz, og til sammen 1000 språkinteresserte har deltatt. Alle quizene har vært formidable suksesser med fullt hus og god stemning. – Det har vært både lærerikt, hyggelig og sosialt å komme sammen på denne måten. Vi må vi ikke få et samfunn hvor det sosiale bare skjer via en skjerm, sa forbundets formann Trond Vernegg da han takket quizmaster Per Egil Hegge.
Med et visst vemod oppsummerte Vernegg erfaringene fra de 10 arrangementene på Litteraturhuset i Oslo, for tirsdagens quiz ble den siste iallfall i denne omgang. – Nå skal quizarrangementet ta et hvileskjær. Vi vil gjerne fortsette med nye runder, men det fordrer at vi får noen til å grave dypt i lommeboken, sa Vernegg og oppfordret dessuten alle til å støtte opp om Riksmålsforbundets arbeide for språkpleie og økt språkengasjement ved å melde seg inn.
Jo flere medlemmer vi er, desto mer kan vi utrette for språket, oppfordret Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg.
Ettersom Riksmålsforbundet aldri tidligere har hatt quizaftener, var det med skrekkblandet fryd man gikk i gang. – Vi visste ikke helt hva vi bega oss inn på, sa Vernegg, som takket Sverre Martin Gunnerud for å ha tatt initiativet til og vært primus motor for prosjektet. Gleden ble desto større da det ble fullt hus hver måned, med både gjengangere og nye deltagere i alle aldre. Til sammen har det vært cirka 1000 deltagere på quizene.
Streng, men god på bunnen
Quizmasteren selv, Per Egil Hegge, fikk blomster og lovord for å ha loset lagene gjennom spørsmål og svar. Ved hjelp av sin klisterhjerne har han krydret det hele med lattervekkende anekdoter. Han er riktignok streng, men på bunnen veldig snill, som Vernegg sa.
Det ble kåret to vinnerlag under tirsdagens quiz: Laget Vestmannalaget vant aftenes quiz, mens Kveldsakademiet ble det laget med flest førsteplasser siden starten i september i fjor (se billedtekster).
Støtt Riksmålsforbundets arbeid for godt språk – meld deg inn her!
Her kan du ta Per Egil Hegges juniquiz (og se flere bilder):
1. Hvor mange store bokstaver (versaler) er det i «firmanavnet» den norske forfatterforening?
2. Hvordan er det engelske ordet crash norvagisert i riksmålsnormen?
3. Hva er galt med denne setningen: «Migrantsmuglingen er ekstremt lukrativt?» (Hentet fra Dagens Næringsliv 30. mai)
4. En replikk i et kjent norsk skjønnlitterært verk lyder slik, ganske dagsaktuelt: «Nej, mange tak! Jeg støtter styrken/ og låner pengene til Tyrken.» Fra hvilket drama?
Duoen Janne Graff Nesse og Jógvan Helge Gardar stilte som et lag.
5. Det som i gamle dager het underordnende konjunksjoner, hva heter det i dagens grammatiske terminologi?
6. Det danske ordet for en renovasjonsarbeider, eller søppelkjører, er en skrældemand. Hva er bakgrunnen for den yrkesbetegnelsen?
7. Hva er en teorbe? (Formen theorbe forekommer også)
8. Hva står den norske forkortelsen SPU for?
9. Hvordan oversettes det svenske ordet slaskhink til norsk?
10. Hvem har skrevet dette diktet?
Jeg kan bære din sorg/ ett stykke på veien/ og åpne min glede i din/
Men jeg kan ikke leve ditt liv/ eller dø din død
Vi kan bytte blikk/ og kjærtegn, veksle ord/ og krefter mellom oss/
Men du er ikke meg/ Og jeg er ikke deg
Derfor kan vi finne frem/ til hverandre, for å være/ oss selv/ hos hverandre/
en liten stund i tiden
11. I norsk uttale skjelner vi mellom enstavelses og tostavelses tonelag, eksemplifisert ved forskjellen på stedsnavnet Kjeller og det bygningstekniske begrepet kjeller. Hva er den vanligere betegnelsen?
Det unge laget Quizlaminering av Norge, fra venstre: Oda Heier, Erling Heldaas, Ferdinand Mowinckel, Petter Blix og Oda Groner.
12. Både engelsk og fransk har verbet equip og equiper. Dette er importvare. Fra hvor, og hva er grunnordet? (To poeng for to riktige)
13. Hva betyr det svenske ordet skrå, brukt bl.a. i det litterære verket «Sången om skråpuken?»
14. Hvem skrev «Sången om Skråpuken?»
15. En dansk kulturpersonlighet skrev korte dikt med betegnelsen Gruk under psevdonymet Kumbel. Hva var hans borgerlige navn?
16. Hvilken norsk forfatter har skrevet dette?
«Au da, utbrøt Andrine. Da likte jeg den gylne varianten bedre.
Hun snudde seg mot meg og smilte.
Men jeg hadde bare så vidt begynt. Jeg fortalte at fra den indoeuropeiske roten *ghel stammer videre en rekke ord over hele det germanske området som på norsk glød, gløde, glo, glane, glans, glimt, glimre og glorete.
Hun kastet et hastig blikk på meg igjen:
Alt sammen? Alle ordene?
Og jeg nikket ettertrykkelig:
Når vi glor på noen, når noe gløder, for eksempel en glødelampe, eller når noe er glorete, bruker vi ord som er beslektet med gull og klor. Eller når tyskerne drikker sin rødvinstoddy, da drikker de Glühwein, altså en glovarm vin, men her til lands drikker vi jo også vår gløgg, som vi har tatt fra svenske glödgad dryck. Det interessante er at slike slektskap på tvers av språkene i mange tilfeller kan følges hele seks tusen år tilbake i tid. Det gjelder altså å holde tunga rett i munnen.
Først nå la jeg den gule boken i hanskerommet.
Hvordan vet du sånt? spurte hun. Hvor er det du plukker det opp?
Jeg svarte at jeg hadde en glødende interesse for språk.»
Linn Dahler og Stig Michaelsen fra Riksmålsforbundets sekretariat.
17. De fleste vet hvorfor noen biler har navnet Ford og Chrysler. Men hva er navnebakgrunnen for bilmerket Tesla? Her må vi ha fornavnet, og det er ekstrapoeng for fødested, fødselsår og dødsår.
18. Sola Strandhotell fortalte i en reklame nylig at det har innredet vinkjeller «i en gammel bunkers». Hvorfor lyder ikke det forlokkende for språklig velbevandrede vinkjennere?
19. I en artikkel i Finansavisen i juli 2014 om en hollandskfødt rikmann i Christiania på 1600-tallet het det om noen gårder som gjeldsslaver hadde pantsatt til ham, at pantet ikke var innløst før rikingen «gikk av med døden». Hva burde Finansavisen ha skrevet?
20. Hvis en person er bilingval – hvor flerspråklig er han eller hun da?
21. I mai uttalte en stortingsrepresentant følgende til VG: «Jeg vil ikke si at vi foretar høringen i blinde, men vi får en enøyd høring fordi vi ikke har tilgang til dokumentene som vi tidligere hadde.» Hva er galt her?
22. Hvis noen spyr ed(d)er og galle, bør det være enkel eller dobbelt konsonant i ‘ed(d)er’?
23. Hva bruker man et spirometer til?
24. Hvilken status og hvilke oppgaver har en kalfaktor? (To poeng)
25. «Det skulle bare mangle at jeg gidder å dukke opp». Betyr dette utsagnet at vedkommende aldeles ikke har tenkt å vise seg, eller at han/hun selvsagt kommer?
26. Både Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim redegjør på sine nettsider for fremgangsmåten i forbindelse med innlevering og vurdering av «doktorgradsavhandlinger». Hva burde de to læreinstitusjonene ha skrevet hvis de hadde holdt seg til den tradisjonelle uttrykksmåten?
27. Hvorfor skal det være s i fugen hvis man finner på å skrive doktorgradsavhandlinger?
28. En funksjonær i en østlandskommune skrev dette brevet til en boligeier som hadde fått trøbbel med kloakkledningen fra sin villa: ««Derfor sendte jeg mannskaper for å gi en grovkornet problembeskrivelse som forhåpentlig er klar innen et par dager. I tillegg sendte jeg spylebilen.» Forslag til mer treffende adjektivbruk ønskes.
29. Når en hendelse betegnes som skjellsettende – hva betyr det?
30. Hvor mange bokstaver skal det være i den første stavelsen i ‘skjellsettende’ – fire eller seks?
Riktig svar finner du i fasiten.