Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur er sterkt imot at fordelingen av de statlige midler til språkorganisasjonene skal flyttes fra Stortinget til Språkrådet. Det var budskapet da Trond Vernegg fra Riksmålsforbundet og Per Qvale fra Akademiet deltok i en høring i Stortingets familie- og kulturkomité 24. oktober.
Også Noregs Mållag var blant de flere organisasjonene som ga uttrykk for samme standpunkt på møtet. Klikk på videoopptak for å se høringen. Innlegget fra Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet, begynner 20 minutter ut i opptaket. Du kan også lese innlegget hans nedenfor samt et felles notat fra Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur:
Tusen takk for at vi fikk komme hit idag og snakke om språk, det viktigste vi har.
- Kulturdepartementet har foreslått å flytte store deler av norsk språkpolitikk og bevilgningsmyndighet for språkområdet til fagorganet Språkrådet. Det misliker vi sterkt. Språkpolitikken hører hjemme i landets nasjonalforsamling, Stortinget. Dessuten er Språkrådet selv en språkpolitisk aktør som ikke bør bestemme over bevilgningene til andre språkpolitiske aktører.
- Det norske språk er vårt viktigste felleseie. Hver og en av oss eier språket og påvirker utviklingen av det. Det gjelder uansett hvilken målform, variant eller dialekt vi skriver. Felleseie er det, uansett hvor mye vi måtte strides om målform og varianter.
- Språket er viktig for kommunikasjon. Det er viktig for et levende demokrati og er kulturbærer.
-
Viktigst – språket er avgjørende for vår identitet, hvem vi er. Hvilken person vi er, hvordan vi fungerer i nærmiljøet og ellers.
- Språkbevissthet og språkinteresse er idag viktigere enn noensinne tidligere. Barn og unge vokser opp blant Iphone og skjermer. Det er kanskje ikke der det levende språk skapes. Det må satses på språkarbeid blant barn og unge.
- Norge er mer og mer et flerkulturelt samfunn. For dem som kommer hit, asylsøkere og andre, er språket en forutsetning for integrering og for å ta del i vårt demokrati og i norsk kultur. Dette er en viktig fellesoppgave for oss alle. En nasjonal dugnad.
- Vi har et felles ansvar for å spre språkglede, språkinteresse og språkbevissthet. Språkglede er et altfor miskjent ord. Man skaper ikke språkbevisste og språkglade mennesker med rødblyant og pekefinger. Språk må bli gøy.
- All uenighet til tross, engasjement og entusiasme er viktig for språket vårt. Uansett hvor uenige vi kan være, så har språkorganisasjonene gjennom alle år vært viktige. Frivilligheten er et bærende element i det norske sivilsamfunn. Derfor bør de samlede bevilgninger til fremme av språkarbeid økes sterkt.
- Det skjer noe der ute. Noe vi alle må ta inn over oss, også dere som politikere. Det vokser frem en ny mentalitet, nye holdninger. På poesiopplesninger er ikke publikum lenger 11-17 damer i alderen 84-93 år. Det er 200 mennesker der, 170 av dem er under tredve år. Man gnir seg i øynene når man ser på alderen på nyinnmeldte medlemmer i Riksmålsforbundet, det er mange av dem. Flere og flere født på 1980- og 1990-tallet. Det går en vind av engasjement og nye verdier der ute. Den må frivilligheten fremme.
- Man flytter ikke viktige politiske områder til et fagorgan. De hører hjemme hos politikerne, i Stortinget.
- Kulturdepartementet vil flytte mye av landets språkpolitikk og bevilgningsmyndighet til fagorganet Språkrådet. Språkpolitikk er like lit filologi som andre politiske områder er fag. Man overlater ikke forsvarspolitikken til generalene. Det har ikke vært særlig vellykket i de land det er utprøvet. Man gir ikke juristene makten over rettspolitikken. Heller ikke legene styringen av helsepolitikken.
- Norsk språkpolitikk og bevilgningene hører hjemme i nasjonalforsamlingen, Stortinget.
Noe annet ville være helt rakatut. Rotnorske uttrykk som galimatias eller på trynet er gode synonymer.
Her er notatet Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur fremla for Stortingets familie- og kulturkomité i forbinelse med høring 24. oktober 2016:
Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur er sterkt imot at fordelingen av de statlige midler til språkorganisasjonene skal flyttes fra Stortinget og legges til Språkrådet.
Det ville i så fall bli det til enhver tid sittende, departementsoppnevnte styre som vil avgjøre fordelingen av midler til språkorganisasjoner.
Språkrådet er først og fremst et faglig organ, bestående av språkvitere, og har som hovedoppgave å styrke norsk språk og gi råd i spørsmål om normering, skriveregler, terminologi osv. Vi finner det ikke riktig at én aktør på språkområdet skal fordele penger til de andre aktørene.
Språkrådet skal også på oppdrag fra Kulturdepartementet følge opp norsk språkpolitikk, men ikke utforme den. Sentralt for gjennomføringen av språkpolitikken er nettopp fordelingen av midler til de frivillige organisasjoner som har engasjert seg på dette viktige felt av norsk kulturpolitikk.
Disse organisasjonene har gjennom historien ofte vært uenige i språkpolitiske spørsmål, men i dette spørsmålet står vi samlet:
«Departementet fråskriv seg ansvaret for språkpolitikken når dei no vil gøyma han vekk frå den store budsjettdebatten der milliardane er til fordeling», skriver Gro Morken Endresen, daglig leder i Noregs Mållag. «Å flytta språkorganisasjonane ut på sidelinja gjer at seinare diskusjonar om løyvingane til desse tiltaka blir redusert til ein indre strid mellom ulike språktiltak.»
Språkpolitikk og forvaltning av språkene våre hører hjemme i Stortinget.
Vi ber de folkevalgte om å vedta at språkpolitiske tiltak fortsatt skal være egne budsjettposter.
(Sak: Statsbudsjettet 2017 (Prop. 1 S (2016-2017), Innst. 14 S (2016-2017), kapittel 326, post 73: Språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner.)
Støtt Riksmålsforbundets arbeid. Bli medlem!