Også i krisetider må vi huske å tenke langsiktig. Nettopp nå er det grunn til minne om at språk og litteratur er bærebjelker for demokratiet, skriver Riksmålsforbundets leder.
Regjeringen Støre har ikke innfridd forventningene fra Hurdalsplattformen når det gjelder språk og litteratur, men noen av statsrådene fortjener i det minste knappehullblomster. (Foto: Stine Østby)
«Et handlingens år for språk og litteratur» var overskriften på en optimistisk nyttårsartikkel jeg skrev ved forrige årsskifte. Jeg var full av optimisme, ikke minst etter de klare uttalelsene i regjeringen Støres plattform, Hurdalsplattformen.
2022 ble ikke slik noen av oss håpet på. Krig, strøm-, drivstoff- og matvarepriser ødela det meste. Det er ikke vanskelig å forstå at politikerne som kom i posisjon, måtte legge vekk ambisjoner og mål fra en regjeringsplattform skrevet under helt andre forhold.
Jeg lovet store blomsterbuketter til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, kunnskapsminister Tonje Brenna og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe hvis den løfterike Hurdalsplattformen ble omgjort til konkret innsats.
Forståelige prioriteringer, men…
Det ble ikke blomster til statsrådene til jul. Det er for sterkt å si at løftene var brutt, men jeg tror et helt språk- og litteratur-Norge forståelig nok er skuffet og samtidig har forståelse for at satsningene forespeilet i Hurdalsplattformen ikke lot seg realisere. La oss kalle det nødvendige prioriteringer i en vanskelig tid.
Men også i krisetider må vi huske å tenke langsiktig. Nettopp nå er det grunn til minne om en av demokratiets bærebjelker: Uten et velfungerende språk, ingen levende litteratur. Uten en levende litteratur, intet velfungerende språk. Uten et velfungerende språk og en levende litteratur, ingen velfungerende samfunnsdebatt og intet velfungerende demokrati.
Lyspunkter
Selv om det til jul ikke ble den store blomsterbuketten, fortjener statsrådene i det minste en knapphullsblomst. Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen arbeidet raskt frem et forslag til boklov som forhåpentlig vil fremme lesning her til lands. Allerede forslaget til statsbudsjett inneholdt økte bevilgninger til Foreningen !les og Leser søker bok. I stortingsbehandlingen ble innkjøpsordningen for innkjøp av sakprosa til bibliotekene øket med ti millioner kroner. SV har æren for denne påplussingen i budsjettet.
Språklov må følges opp
Det er godt å se at det finnes statsråder som kan bruke en høygaffel. Dog i overført betydning, og selv om lærere og studenter på universiteter og høyskoler ikke liker det. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har gjort en formidabel innsats for å fremme norsk språk i akademia, ikke minst i departementets tildelingsbrev av penger til utdanningsinstitusjonene. Kunnskapsminister Tonje Brenna gjør en prisverdig viktig innsats for språk og litteratur i grunnutdanningen. Kaktusen går derfor ikke til noen av de nevnte statsrådene, men til Regjeringen.
Det er noe som heter revidert nasjonalbudsjett. Jeg håper at det kan gi et løft både for frivillig språk- og litteraturarbeid og for folke- og skolebibliotekene. I 2022 trådte vår første og viktige språklov i kraft, og midler må til for å gjennomføre den. Vi blir et fattig land hvis norsk språk og litteratur ofres på kortsiktighetens alter.