Under Litteraturfestivalen på Lillehammer denne uken la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun frem regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing.
Kulturminister Lubna Jaffery, festivalsjef Marit Borkenhagen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun under lanseringen av den nye leselyststrategien. (Foto: Irene Zupin)
Pressekonferansen startet med et utmerket eksempel på god formidling av litteratur til barn, nemlig Boklek, som er et prosjekt rettet mot barnehage og 1. klassetrinnet i Innlandet. Marianne Sundal leste og kommuniserte med ivrige førsteklassinger fra Hammartun barne- og ungdomsskole og presenterte boken Alle sammen teller. Dette prosjektet har vært svært vellykket, noe festivalsjef Marit Borkenhagen redegjorde for senere under pressekonferansen.
Leseferdigheter viktig både for den enkelte og samfunnet
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery la under sitt innlegg vekt på det heller sørgelige faktum at internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS viser at norske barn har dårligere leseferdigheter og lavere leselyst enn tidligere, samt at de vet mindre om demokratiet enn før. En ny leselyststrategi er derfor helt nødvendig. Kulturministeren sa videre at lesing er avgjørende for et velfungerende demokrati, at lesing gir oss muligheten til å forstå både oss selv og verden bedre og at vi slik utvikler kritisk sans.
Hun fortalte om sitt eget første møte med Bokbussen i Bergen og dens bibliotekarer og hvilke betydning det hadde for hennes egen leselyst som barn og hvor viktig slike målrettede tiltak er for barns leselyst. Ministeren la stor vekt på viktigheten av formidling og veiledning til barn for å få dem til å forstå hva de liker å lese og hva som passer hvert enkelt barn best. Det vil motivere dem til videre lesing.
– Vi som samfunn har et felles oppdrag sammen for å styrke leselysten, sa Lubna Jaffery.
Vellykket leseprosjekt
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la vekt på at satsingen på leselyst krever langsiktig tenking og at det ikke finnes noen raske løsninger. Hun fortalte blant annet om et prosjekt en lærer gjennomførte i Bergen hvor han satte av en fast lesetid hver dag for en 4. klasse. I begynnelsen orket ikke barna mer enn 10 minutter før de falt helt ut. Gjennom målrettet arbeid fikk han leselysten opp hos de unge elevene. Det innebar samarbeid med skolebiblioteket, dialog med hver enkelt elev for å få vite hva slags lesenivå de lå på og hva som interesserte dem for å finne bøker som passet hvert enkelt barn, samt dialog med foreldrene. Nå kan de lese hele den timen som er satt av til dette, og de er oppslukt av bøkene.
– Vi må investere både mer tid og kompetanse mot hvert enkelt barn, sa ministeren.
De prioriterte satsingsområdene:
- Satsing på skolebibliotekene, blant annet gjennom å styrke personalressursene og kompetanseutviklingen i skolebibliotekene.
- Styrking av litteraturformidlingen i barnehage og skoleverk ved hjelp av leselysttiltak og tilskudd til dette.
- Prioritere trykte lærebøker i skolen for å finne en balanse mellom trykte og digitale medier, da forskning viser at barn får lærer mer når de leser trykte bøker enn når de leser ting på skjerm.
- Styrke leseopplæringen i skolen gjennom ny nasjonal satsing, Tid for lesing som skal styrke kvaliteten på leseopplæringen.
– Vi må bygge god lesekultur i hele samfunnet, en kultur der det siste lyset barna ser når de sovner er nattbordslampen over boken sin, og ikke lyset fra en skjerm, avsluttet kunnskapsministeren.
Les hele leselyststrategien her
Også Riksmålsforbundet har gått i bresjen for leselyst i samarbeid med andre organisasjoner og frivillig sektor. Les mer her.