Spørsmål:
I en artikkel i lingvistikk, som er pensum på Norsk som andrespråk,
skriver Bente Ailin Svendsen at verbet «spiller» har tonem 2 i
østnorsk. Jeg er født og oppvokst i Oslo og har alltid hatt tonem 1
i «spiller», – tonem 2 i «å spille» og tonem 1 i «spiller», på
samme måte som med «skriver» og «spiser». Hva mener Riksmålsforbundet?
Svar:
Også jeg er oppvokst i Oslo og har som du tonem 1. Det andre tonemet har jeg selvsagt hørt, både av Oslo-folk og utenbysfolk, og «egentlig» er det jo det det skal være (svakt verb med to stavelser i presens i eldre språk). Jeg kan ikke forklare dette.
Ved et annet verb kan det forklares, nemlig ved MALE. I betydningen «påføre maling» har det tonem 1, iallfall i Oslo, og burde hatt tonem 2, svakt som det er. Det må skyldes påvirkning fra det andre verbet MALE («knuse korn») som er et gammelt sterkt verb med enstavelses presensform (mel). Det gir MALER med tonem 1.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Uttale