Spørsmål: For en tid siden vedtok Språkrådet nye regler for rekkefølgen av tegn ved anførselstegn. I kortform lyder hovedregelen: «Mellom hermeteikn (sitatteikn) skal det ikkje stå andre teikn enn dei som høyrer til i den siterte teksten.» Jeg har ikke funnet noe nyere fra Språkrådet. Hva er riktig å gjøre i 2017, og hvordan gjør jeg det?
Svar: Ja, vi skjønner godt at dette er forvirrende. Angående anførselstegn rundt direkte tale og sitat på bokmål og nynorsk gjelder fortsatt den regelen du selv henviser til på sprakradet.no. Rekkefølgen med komma etter anførselstegn fikk normstatus av Språkrådet i 2008.
Men den nye regelen ble omstridt, også innen Språkrådet. Den tradisjonelle skrivemåten viste seg dessuten svært seiglivet, og fortsatt holder mange på den, bl.a. forfattere. Det er en av grunnene til at Norsk grammatikk («Riksmålsgrammatikken») vil holde på og anbefale den tradisjonelle varianten. Ordbokkomiteen i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som har redigert denne grammatikken, mener at det her er bedre å beholde en konsekvent plassering av skilletegn, at samme plassering skal gjelde for komma som for f.eks. punktum.
Vi mener altså at Språkrådets nye regel i dette tilfellet både er dårlig begrunnet og har skapt unødvendig forvirring og usikkerhet blant språkbrukerne. Etter nesten 10 år kan vi også konstatere at den nye regelen ennå er ukjent for mange, mens andre velger bevisst den tradisjonelle regelen.
Konklusjonen er da at direkte tale kan tegnsettes på flere måter:
- «Jeg vil hjem,» sa guttungen.
- «Jeg vil hjem», sa guttungen.
- – Jeg vil hjem, sa guttungen.
Du kan altså velge, unntatt i tilfeller hvor du f.eks. i arbeidet er pålagt å følge offisielle rettskrivningsregler. Da står valget mellom variant 2 og 3.
Utover akkurat dette spørsmålet er det ikke avvik mellom Norsk grammatikk og reglene for tegnsetting i bokmål. Når det gjelder andre tegnsettingsspørsmål anbefaler vi å slå opp i Skriveregler av Finn-Erik Vinje.
Stig Michaelsen
ARKIVERT UNDER: Tegnsetning