Spørsmål:
Jeg har bare noen spørsmål jeg håper dere vil besvare.
1. Hvorfor finnes det radikale bokmålsord i riksmål? Eks. bein, stein, frampå, framstups, bukta osv.? Jeg som trodde riksmål holdt seg til det gode gamle… Kan dere fjerne disse i den neste utgaven av riksmålsordlisten?
2. Heter det på riksmål tilstede eller til stede? Hva anbefales av dere?
3. Om jeg velger å samskrive ord (f.eks. ihjel, forøvrig, etterhvert) må jeg være konsekvent? Jeg foretrekker å skrive de jeg nevnte, men ikke f.eks. inatt, igår, ifjor osv.
Jeg følger forøvrig kun riksmålsordlisten når jeg skriver. Det er med andre ord ikke noen vits å fraråde meg å skrive riksmålsord som ikke er tillatt i norsk rettskrivning.
Svar:
Takk for spørsmål.
1. De formene du nevner, har ganske riktig vært radikale, og noen oppfatter dem slik ennå; de er iallfall mer radikale enn de tilsvarende BEN, STEN osv. Men tidene forandrer seg – langsomt, og språktilstanden i Norge er mindre stabil enn i mange andre samfunn av samme type. Det betyr bl.a. at enkelte ord som i utgangspunktet er dialektale/»radikale», smått om senn – ved at de brukes av skrivende nordmenn – kommer inn i det mer landsgyldige språk, og det samme gjelder de mer dialektale former av en del ord som tidligere rådde grunnen alene. BEIN, STEIN og enkelte sammensetninger med FRAM er av den typen. BEIN og STEIN står – som du ser – i ordlisten med anbefaling om å brukes i visse betydninger. Typen BUKT (naturord o.l. som det er adskillige av) har valgfri bøyning. Det er altså stadig mulig for den skrivende å holde seg til de mer tradisjonelle formene. Det er ikke Riksmålsforbundet, men Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, som normerer riksmålet, dvs. som anbefaler hvordan det bør skrives.
2. Vi anbefaler vanligvis særskrivning, altså TIL STEDE, der det er valgfritt. Det samsvarer med offisiell rettskrivning (bokmål) og med dansk, og det er sjelden grunn til sterk uenighet i sånne sær-/sammenskrivningstilfeller. Det dreier seg om konvensjoner, vaner.
3. Det er ingen konsekvenskrav tvers igjennom ordmengden. Man bør være konsekvent med hvert enkelt ord.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Særskrivning og sammenskrivning