Spørsmål:
Jeg kom over en regel om bruk av preposisjonen «for» som jeg ikke skjønner. Det skal visst brukes «for» og ikke «til» på steder der det er en nøytral posisjon i forhold til verden/mennesker. Dette står det i alle fall i en norsk grammatikkbok for norsk som 2.
språk. Men jeg klarer ikke skjønne hva som menes med dette. Spesielt blir jeg forvirret når de kommer med eksemplene «Det er vanskelig for meg» og «Han presenterte dem for hverandre». Hva er det som gjør at man ikke kan si «til» her?
På forhånd takk!
Svar:
Takk for spørsmålet.
Preposisjoner er vanskelig. Det er ikke alltid enkelt å forstå/begrunne at man må bruke én fremfor en annen. Slik er det i dine tilfeller. At det må hete «Det er vanskelig for meg» og «Han presenterte dem for hverandre» kan ikke forklares på annen måte enn at det tidlig i språkhistorien (kort etter norrøn tid, kanskje) ble vanlig å erstatte kasusen dativ med uttrykk av typen preposisjon + substantiv/pronomen. Oftest var preposisjonen for:
Det er meg umulig å forstå. > Det er umulig for meg å forstå.
Men også til:
Vi sendte ham et brev > Vi sendte et brev til ham.
Til er imidlertid utelukket i dine to setninger.
Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
ARKIVERT UNDER: Preposisjoner