Spørsmål:
I forbindelse med korrekturdiskusjoner er jeg på leting etter regler for ordstilling på norsk. Finnes det regler for i hvilken rekkefølge sted, tid etc. skal stå i en setning som denne: «New York City ble grunnlagt av hollandske handelsfolk i 1624 på Manhattan-øya som Ny Amstedam.»
Svar:
Det finnes regler for ordstilling i norsk. Hvor i setningen ordene (leddene) skal stå, avhenger av flere forhold: setningstypen (fortellende, bydende, spørrende), tekstsammenhengen og stilen. Ett ledd har imidlertid ”fast” plass – verbalet(1) . Det står nesten alltid på annen plass.(2) Verbalet er på en måte det faste punktet i setningen; til en viss grad kan vi ommøblere de andre leddene i forhold til det.
Omfangsrike ledd bør stå langt bak i setningen – da blir det best å lese:
– Han overbeviste dem om hvor urimelig kravet var.
– Hvor urimelig kravet var, overbeviste han dem om.
Begge setningene er riktige, men den første er nok lettest.
Når vi flytter et ledd til en bestemt plass, kan det få ekstra vekt eller oppmerksomhet. Adverbialet (tid, sted, måte) er det leddet vi enklest kan flytte på. Denne muligheten kan vi utnytte, slik at ikke alle setningene blir ”like”. Ditt eksempel er helt fint:
– New York City ble grunnlagt av hollandske handelsfolk i 1624 på Manhattan-øya som Ny Amstedam.
Men ønsker du å vektlegge noe spesielt, kan du endre ordstillingen – da blir setningen ”markert”:
– Grunnlagt av hollandske handelsfolk i 1624 på Manhattan-øya som Ny Amstedam ble New York City.
– I 1624 ble New York City grunnlagt av hollandske handelsfolk på Manhattan-øya som Ny Amstedam.
– I 1624 ble New York City grunnlagt på Manhattan-øya som Ny Amstedam av hollandske handelsfolk.
– Av hollandske handelsfolk ble New York City grunnlagt på Manhattan-øya som Ny Amstedam i 1624.
– Som Ny Amstedam ble New York City grunnlagt på Manhattan-øya av hollandske handelsfolk i 1624.
– Som Ny Amstedam ble New York City i 1624 grunnlagt på Manhattan-øya av hollandske handelsfolk.
– osv.
Vi må likevel være forsiktige når vi flytter på adverbialer, så de ikke bestemmer andre ledd enn det som er meningen. Vær ekstra nøye med ikke, bare og nesten – står disse ordene galt, kan tolkningen bli feil:
– Alle kjente ikke hverandre på forhånd.
– Ikke alle kjente hverandre på forhånd.
Prøv dessuten å disponere setningen slik at de leddene som hører sammen, ikke blir skilt fra hverandre. Bl.a. er denne varianten av eksempelet ditt uheldig:
– Grunnlagt ble New York City i 1624 som Ny Amstedam av hollandske handelsfolk på Manhattan-øya.
Lykke til med å sjonglere frem best mulige ordstillinger!
Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
(1): Det leddet som forteller hva som ”skjer” (han GÅR alltid til jobben uansett vær).
(2): Ved sammensatte verbaler kommer hjelpeverbet på annen plass og hovedverbet lenger ut (uansett vær HAR han alltid gått til jobben).
ARKIVERT UNDER: Syntaks (setningsbygning)