Spørsmål:
Jeg skriver for tiden masteroppgave. I en del tilfeller føler jeg at jeg får den meningen jeg ønsker kun dersom jeg starter setningen med «også» i stedet for å plassere ordet senere i setningen. Eksempelvis: Også forholdet til samtykke kan være glidende, ettersom det kan stilles spørsmål ved hvor mye partene (stilltiende) aksepterer ved avtaleinngåelsen.» I stedet for: «Forholdet til samtykke kan også være glidende (…)» Er dette mulig?
Svar:
Det er ikke bare mulig; det er riktig. Adverb av typen også skal stå mest mulig knyttet til det leddet de bestemmer.
I talespråk går setninger som “Forholdet til samtykke kan også være glidende”, for man kan modulere tonegangen slik at den riktige meningen kommer frem. Prøv å si den setningen
a) slik at den betyr at forholdet til samtykke kan være så mangt, bl.a. glidende, og
b) slik at den betyr at forholdet til samtykke er blant de ting som kan være glidende (den meningen du legger i uttrykket)
I skrift har vi ikke den muligheten, og man må passe på å plassere adverbet slik meningen blir riktig.
Et enklere eksempel:
Jeg har også skrevet en e-post.
Også jeg har skrevet en e-post.
I tale kan man få setningene til å bety både det samme og to forskjellige ting. I skrift kan det bli uklart om setning nr. 1 har den betydningen som opplagt nr. 2 har. Den språklige sammenhengen vil ofte hjelpe, men vær likevel nøyaktig – fortsatt!
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Syntaks (setningsbygning)