Spørsmål:
Jeg VET at det er opplest, vedtatt og tildels lovfestet hva angår norsk språk.
Men uansett begriper jeg ikke ordet «mål». Istf «språk».
Videre heller ikke (student-)»samskipnaden» istf fks. «-samfunnet»
Langt mindre NRK, hvor K =»kringkasting».
Og, som før: FrP heter Fremskrittspartiet. IKKE Framstegspartiet. Høyre-ikke Høgre. Venstre-ikke Vinstre. osv Men selv jeg skjønner at stemmer teller – uansett språk.
Mitt spørsmål gjelder om Riksspråkforbundet har som mål (=formål og visjon) å endre disse konstruerte ordene som haglet inn i språket i den mest frenetiske periode i språkkampen?
Eller er det intet tema i det hele tatt?
Har man lagt seg såkalt flat for et resultat som er svært mye samnorsk, nynorsk og vestlandsdialektisk. Og som et hav av skjeggede filologer i noen ti-år har sneket inn som norm/normal etc., gjennom utallige planer og normaler?
Svar:
Generelt: Det forekommer at nynorskord fra offentlig styre og stell innarbeider seg i vår målform. Noen ganger er det konstruert og mer eller mindre påtvunget, noen ganger ikke.
Egennavnene er det navnebærerens sak å vedta eller endre. Vi antar at SAMSKIPNAD ble valgt fordi SAMFUNN, FORBUND, ORGANISASJON og kanskje flere allerede var i bruk og dessuten ikke passet til den art og form som skulle være Studensamskipnadens. Vi tror ikke ordet SAMSKIPNAD betyr noen “fare”. Det har ikke spredt seg fra dette ene foretagendet, og selv blant nynorskfolk er det lite i bruk som fellesnavn.
MÅL i betydningen “språk” er en gammel affære, brukt i norrønt og solid belagt i dansk og dansk-norsk på 1800-tallet, riktignok med en klar nyanse i retning av “tale, talespråk”. Når MÅL først brukes om tale, er spranget selvsagt ikke langt til å bruke det om skrift. Ordet RIKSMÅL er et godt eksempel. Det er dansk (1890) og ble først brukt om talespråk. – I moderne norsk er ordet MÅL nødvendig i bl.a. MÅLFORM, som er noe litt annet enn SPRÅKFORM, og BOKMÅL, som er blitt en term (ikke særlig god, men den er nå der og betyr noe annet enn BOKSPRÅK).
KRINGKASTING er konstruert (1924, offisiell betegnelse fra 1925) etter engelsk BROADCASTING. Det var vel ikke galt at man søkte et norsk ord, og man fant iallfall et som er kort. En mulighet hadde vært å velge det danske RADIOFONI; det hadde gått i nynorsk også.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse