Spørsmål:
Lurer på om dere kan forklare litt om ordet ute og do?
Svar:
Spør du etter etymologien (opprinnelsen), er svaret enkelt, og det er ikke mye å si.
UTE er et fellesgermansk ord. I norrønt (gammelnorsk/gammelislandsk) het det ÚTI. Gammelsvensk og gammeldansk har tilsvarende former. Gotisk og gammelnedertysk (gammelnordtysk) hadde formen UTA, og gammelhøytysk UZE. Det er ikke snakk om at vi i Norden har fått ordet fra tyskerne; vi har alle arvet det fra det indoeuropeiske grunnspråket, hvor det kanskje er dannet som en lokativ (stedskasus) til det ordet som tilsvarer UT.
Som du vet, betegner UTE og alle lignende ord på -E et påstedsforhold (INNE, OPPE, NEDE, BORTE osv. osv.) mens de tilsvarende uten -E betegner tilstedsforhold (INN, OPP, NED, BORT osv.).
DO har vi muligens fått fra nedertysk i en sammensetning DO-HUS, hvor første ledd skriver seg fra verbet DÔN (gjøre; samme ord om det engelske DO og det tyske TUN). Siste del av HVORDAN (som også skriver seg fra nedertysk) er beslektet med DÔN.
Grunnbetydningen av DO er altså “hus hvor man gjør (fra seg)”. På nedertysk betyr DÔN ikke bare “gjøre”, men også “gjøre fra seg”, “ha avføring”. Sammensetningen DÔHUS eller DÔNHUS er ikke funnet i nedertyske skrifter, men lærde folk mener at den har eksistert.
Hvis du skal si noe om den norske sammensetningen UTEDO, er det neppe mer å si enn at slike sammensetninger av et adverb + et substantiv ikke er av de vanligste, men det er mange nok av dem. Du kan jo prøve å komme på noen, og eventuelt bruke ordbok.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi