Spørsmål:
Kan ordet ‘ond’ vært avledet av ordet ånd, pust, liv, sjel. Jeg tenker på det gammelnorsk ordet ‘ondvege’ som var det hjørnet der høysetet sto, der man la de dødende og hvor man hadde en åpning eller vindu der ånden kunne unnslippe. Jeg ref. til s. 112 i Anne Grete Ljøsnes bok ‘Naturen og menneskeverket’
Svar:
Dessverre, de to ordene har ingenting med hverandre å gjøre.
OND kommer av eldre VOND (norrønt VÓNDR/VÁNDR). I dansk og svensk og til dels i færøysk er V blitt «assimilert bort»: Den rundede vokalen O og den artikulatorisk beslektede V er falt sammen.
Ordet er beslektet med VÁ (skade, uhell m.m.)
ÅND (sjel, sinn) har aldri hatt noen V i fremlyd – det er alle enige om – men ordets historie på eldre språktrinn enn norrønt er omstridt. Betydningen «ånde, pust» er sekundær, og er kommet med kristendommen (latin SPIRITUS og gresk PNEUMA).
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi