Spørsmål: Jeg uttaler amplitude med en y-lyd, og mine studenter synes det er meget rart. Jeg ser at dere godtar begge former. Hvor kommer y-uttalen fra? Hva anbefaler dere?
Svar: Du har ditt på det tørre når du uttaler ordet med y-lyd, så bare fortsett med det. Vi har ordet fra fransk og dermed også uttalen med y. Det er slett ikke «rart», spesielt ikke hvis man har lært fransk. Begge uttalene er gangbare, og opprinnelsen er dessuten det latinske ordet amplitude (vidde, omfang). Uttalen med u er blitt vanligere i siste generasjon eller så. Amplitude er et ord man nesten aldri hører, og når man en sjelden gang skal lese det, uttaler man det etter skriftbildet. På den annen side er det gått motsatt vei med et annet fransk ord, ouverture. Folk har begynt å skrive det med y og dessuten med kun o, som på engelsk, istedenfor ou. Ouverture er et ord som alle kjenner fordi de så ofte hører det. Når de en sjelden gang skal skrive det, så skriver de etter uttalen og ikke rettskrivningen.
Et annet gammelt ord vi har fra fransk og som ligner på amplitude, er attityde (positur, holdning, uttale: atity:`də), som ikke må forveksles med det engelske importordet attitude (æ’t:itud, se naob.no). Særlig yngre blir sterkt påvirket av engelsk uttale. Det kan man merke på enda et ord vi har fra fransk, déjà vu. Den tradisjonelle uttalen på norsk er med u-en uttalt som y, som på fransk (i likhet med menu/meny). Men blant unge nordmenn er det vanlig med engelsk uttale av det franske begrepet, altså u som u. Studentene dine vil kanskje uttale déjà vu slik? Det kommer kanskje an på om de har lært fransk. Ellers blir det lett til at alle fremmedord og navn uttales på engelsk måte, enten de er engelske eller ikke.
Vennlig hilsen
Stig Michaelsen
ARKIVERT UNDER: Uttale