Spørsmål
Riktig god dag!
Jeg arbeider som redigerer for Adresseavisens ukentlige magasin,Ut-magasinet. Dessuten er jeg journalist i avisens Politiske avdeling. Leser i siste nummer av Ordet at man kan henvende seg til denne adressen for sproghjelp.Det tilbudet vil jeg gjerne benyttemeg av, og prøver for første gang i dag. Ut-magasinet er et ungdomsmagasin (jeg er selv 26 år), og mange av mine freelancere er ikke erfarne skribenter. Det gjør at de ofte sliter med sproglige barnesykdommer.
En av disse er semikolon
Kan De være så snill, kort og greit, å redegjøre for bruken av semikolon? Denne redegjørelsen vil bli sendt ut til våre freelancere.
Svar
1. Semikolon defineres vanligvis som en mellomting mellom punktum og
komma – som tegn for en «halvlang» pause. Men vær klar over at
semikolon er et «kort punktum», ikke et «langt komma». Det kan bare
stå ved setningsskille, og bare ved skille mellom helsetninger
(hovedsetninger), slik som punktum. Det kan i motsetning til komma
ikke stå inne i en setning. – Sagt på en annen måte: Det må stå en
helsetning både foran og etter semikolonet.
2. Semikolon kan i prinsippet brukes mellom to helsetninger som
henger tettere logisk sammen enn at man ville bruke punktum. Her er
det delte meninger og fine nyanser, og man er ikke nødt til å bruke
semikolon. Men mener man at en setning som begynner med f.eks.
«derfor», hører så nær til den foregående at et punktum ville skille
for sterkt, f.eks.:
«Statsbevilgningen ble avslått; derfor må vi søke hjelp annetsteds.»
så kan semikolon brukes. Men de fleste vil nok foretrekke komma +
sideordnende konjunksjon (OG i dette tilfellet).
3. Er det tre helsetninger som skal sees som en helhet – la oss
kalle dem A, B og C – kan det tenkes at setningene A og B hører
logisk nærmere sammen enn setningene B og C. Da kan man forbinde dem
slik:
A – semikolon – B – punktum – C
eller slik:
A – komma + sideordnende konjunksjon – B – semikolon – C
Altså slik at den korteste pausen i begge tilfeller blir mellom
setning A og setning B.
4. I de senere år er mange kommet i vane med å sette semikolon der
det skal stå kolon, nemlig foran direkte tale eller annet sitat i
anførsel. Det er feil. Det skal være slik:
Ordføreren avsluttet sitt innlegg med følgende ord: «Vi må ta de to
bybrannene alvorlig; derfor vil jeg i første omgang få alle
bygningene inspisert. Og det skal skje fort.»
Altså kolon foran anførselstegnet. Om man vil bruke semikolon eller
punktum etter «alvorlig», blir en smaks- og temperamentssak.
Likeledes om man vil skille den siste setningen ut med punktum. På
skolen lærer man visstnok ennå at man helst ikke skal starte med «Og»
etter punktum, og det er en god regel, men en sjelden gang kan den
fravikes, nemlig når en kort setning skal fremheves.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Tegnsetning