Spørsmål
Kjære Riksmålsforbund
Jeg vil gjerne spørre angående bruken av ”garpegenitiv”. Mitt første spørsmål er, hva er garpe-? Mitt andre: Er det slik å forstå at Riksmålsforbundet anbefaler omskrivning av genitiviske uttrykk, når ordet ender på –s? Og mitt siste spørsmål er: Er min skolelærdom fra Riksmålsforbundets synsvinkel utdatert / aldri ”datert”? Jeg ville nemlig skrive det med apostrof. Altså: Zevs’ sønn og SAS’ ruter.
Svar
Den såkalte garpegenitiven (Per sin bil) stammer fra mellomnedertysk, språket til de hanseatiske kjøpmennene på 1300-tallet, og begrepet skyldes det økenavnet som kjøpmennene fikk, nemlig garp – som betyr mer eller mindre det samme som en storskryter. Denne bakgrunnen kan kanskje forklare den negative klangen garpegenitiven har i manges ører.
Riksmålsforbundet anbefaler ikke omskrivning med sin i skrift, uttrykksmåter som Kristin sin strategi og SV sitt valgprogram kan med fordel holdes unna velpleide skriftlige fremstillinger. Ei heller når ordet slutter på –s er denne uttrykksmåten spesielt ønskverdig, og Zevs’ sønn og SAS’ ruter er på ingen måte utdatert; dette er helt korrekte og gode måter å uttrykke eiendomsforholdet på. Men for variasjonens skyld kan man en gang imellom også si for eksempel sønnen til Zevs og SAS-rutene, dersom disse konstruksjonene passer i sammenhengen forøvrig.
Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
ARKIVERT UNDER: Genitiv og eiendomspronomen