Spørsmål:
Hei!
Jeg er ikke helt sikker på når man uttaler en O som Å, og når man uttaler O som O.
For eksempel:
Norge = Å
problem = O
Tusen takk på forhånd!
Svar:
Jeg går ut fra at det særlig er fremmedord du har i tankene, selv om du nevner Norge som et eksempel. Uansett er det vanskelig å gi regler når man ser det fra din synsvinkel med utgangspunkt i skriften. Det naturlige er å si at “kort å-lyd skrives oftest o” (f.eks. FONN, FOR, HOLDE, TOLL osv. osv.) Noen ganger krever selvsagt systemet Å (som i VÅTT (av VÅT med lang å-lyd), og noen få ganger har et ord fått skriftform med Å når det historisk har O (BÅNN: klampen i bånn).
I fremmedordene holder man dels på fremmed uttale, og den er grei: andre språk enn norsk og svensk har ikke vår trange o-lyd for skrifttegnet O. Enten vi låner ordet PROGRAM fra engelsk eller fransk eller tysk, vil i første omgang uttalen av vokalen i første stavelse være en å-lyd. Men så kan det gå som i dette tilfellet: Ordet blir naturalisert, vanlig i alle befolkningslag, og da tenderer uttalen ikke sjelden mot norsk o-lyd. Hvis du har tid til en liten undersøkelse (kall det gjerne forskning): Gå til et bibliotek og be om å få se i Norsk uttaleordbok (1969). Slå opp på ordene som begynner med KON- og se om du er enig med redaktørene anno 1969. Jeg tror nok det må gis rom for adskillig valgfrihet – noen ganger “kon-“, noen ganger “kån-“ og noen ganger begge deler.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Uttale