Spørsmål:
Heter det, rent grammatisk sett, «Jeg er høyere enn du/han/hun» eller «Jeg er eldre enn deg/ham/henne»? Selv syns jeg det høres rart å si du/han/henne, men jeg hørte en regel som sa: Det personlige pronomen er et predikatsord og skal følgelig stå i nominativ. Her står det ikke i avhengighetsform, men er sidestilt med subjektet som sammenligningsledd.
Er dette rett? Isåfall: er dette utelukkende en riksmålsregel eller er den gjeldende også i bokmål?
Supert at dere har en slik språk(sprog?)- spalte forresten.
Svar:
Du kan betrakte saken på to måter:
1. Strengt logisk. ENN er en sammenligningskonjunksjon. Når du sammenligner noe som har kasusbøyning (og på norsk er det bare personlige pronomener som har det), så bør det personlige pronomenet ha den kasus som svarer til det du sammenligner med.
Han er eldre enn jeg – «jeg» sammenlignes med setningens subjekt «han» og må ha subjektets kasus (nominativ).
Han har snytt flere enn meg – «meg» sammenlignes med setningens objekt «flere» og må ha det vi på norsk kaller avhengighetsform.
Han har løyet for flere enn meg – samme resonnement.
Du kan betrakte «jeg» i setning nr. 1 som en forkortet setning: Han er eldre enn jeg er. Da er det opplagt at logikken taler for «jeg».
Som du hører, blir betydningen en annen hvis du setter «jeg» istedenfor «meg» i setning 2 og 3.
2. Ut fra språkfølelsen. Etter en preposisjon skal personlige pronomener alltid stå i avhengighetsform: til meg/deg/ham/henne/oss/dem, med meg/deg osv., for meg/deg osv. ENN i sammenligninger kommer et godt stykke uti setningen, og vi har en tendens til å oppfatte den som noe i retning av en preposisjon. Dette er et gammelt fenomen, og så vanlig at vi må godkjenne det som korrekt språk:
Han er eldre enn meg.
Slik er det i dansk og i riksmål/bokmål. I nynorsk regnes bare subjektsform som korrekt: Han er eldre enn eg.
I noen dialekter i Oslofjordområdet er denne «preposisjonsfølelsen» utvidet til å også å gjelde personlig pronomen etter OG. Det heter f.eks. ikke Per og jeg, men Per og meg, selv når forbindelsen er subjekt eller predikatsord.
Det som gjelder for sammenligninger med ENN, gjelder også for sammenligninger mer SOM:
Han er like gammel som jeg/meg.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Syntaks (setningsbygning)