Spørsmål:
Hvorfor blir ordet «bøyning» skrevet slik. leste noe om å bruke bare -ing ved verbalkonstruksjon (hvis jeg husker odet rett). Her er det snakk om aktiviteten/oppgaven med å foreta en bøyning.
Svar:
BØYNING er den tradisjonelle skrivemåten i grammatikk-betydningen av ordet i riksmål/bokmål. Fra 1938 har BØYING vært valgfri form, men det har aldri vært på tale å forby BØYNING. En annen sak er at en og annen norsklærer kan ha uttrykt at han/hun foretrekker BØYING eller at den er gjennomført i en lærebok.
Formen BØYING i bokmål skyldes to forhold.
1. Tendensen til at verbalsubstantiver på -NING og -ELSE med tiden får -ING. Det er en langsom utvikling; det skjer ikke mye på en generasjon.
2. Samnorskpolitikken, som det stadig er tydelige spor av i skriftspråksnormene, nå heldigvis bare i form av valgfrihet.
I 1917 het det BØINING i riksmål/bokmål og BØYGJING i nynorsk. I 1938 ble det BØYNING eller BØYING i bokmål og BØYGNING eller BØYING i nynorsk. BØYGNING var en nyskapning, og BØYING var altså samnorskformen som man tenkte seg brukt i begge målformer.
Jeg kan ikke se at ordet eller saken har vært behandlet i arbeidet med læreboknormalen av 1959, og heller ikke senere er det fattet annet enn enkeltvedtak om slike verbalsubstantiver. Når BØYGNNG forsvant fra nynorsknormen, er uvisst. Nå har nynorsk bare BØYING.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Hvordan skrives ...?