Spørsmål:
Hei!
Vi er flere som har følgende spørsmål: Hvorfor heter det «på Agder», mens det i andre fylker heter f.eks «i Telemark»?
Arkivverket og regjeringen.no skriver «På Agder», mens det f.eks skrives i Trøndelag. Vi lurer på om det finnes noen faste retningslinjer eller forklaringer på når man bruker de ulike preposisjonene?
Svar:
Takk for spørsmål. På det første er svaret greit nok. Det heter på Agder ifølge tradisjon fra norrønt (gammelnorsk), hvor de brukte preposisjonen á som tilsvarer vår på. Og den brukte de mer enn vi bruker på i dag. Når vi sier og også som oftest skriver på Island, så er det norrønt á Íslandi som lever videre. I norrønt kunne det hete både á Englandi og í Englandi. Så kan man spørre: Hvorfor ikke også í Agdir på norrønt? Antagelig er svaret å søke i opprinnelsen til navnet Agder. Den mest sannsynlige forklaringen er at det betyr “landet som stikker ut (i havet)” eller “fremstikkende punkt”. Hvis det er tilfellet, faller på naturlig også etter våre dagers språkbruk.
På spørsmål nr. 2 er svaret at noen retningslinjer og tendenser har vi nok, men ikke faste regler. Om vi begrenser oss til navn på områder (og ser bort fra byer og tettsteder), kan vi si:
1. Tradisjon, ofte gammel tradisjon (som i tilfellene Agder og Trøndelag).
2. Navn som ender på -bygd, -dal, -fjord o.a. som forbindes med i når ordet er usammensatt (i bygda, i dalen osv.), forbindes med i: i Øverbygd, i Gudbrandsdalen, i Glomfjord osv.
3. Når vi snakker om kommunen, menigheten, fylket, lagdømmet, bispedømmet, bruker vi i. Det heter altså biskop, lagmann i Agder, og fylkesmann i Aust-Agder og i Vest-Agder.
Dette svaret er snaut, men emnet er stort hvis man skal se på alle slags stedsnavn.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Preposisjoner