Spørsmål:
Hvilket opphav har tradisjonen med å for eksempel skrive «Jesu fødsel,» fremfor «Jesus’ fødsel?». Hvorfor sier man ikke da også «Sibeliu symfonier» fremfor «Sibelius’ symfonier?»
Svar:
Takk for spørsmålet – morsomt.
Her dreier det seg om latin. Jeg håper du tåler en liten forelesning: På latin inndeles substantivene i mange bøyningsklasser (bøyningstyper, deklinasjoner); det gjelder også egennavn. I klassen hvor de fleste ordene på -us hører hjemme, ender genitiv på -i. Det har vi stadig rester av i faste uttrykk som ET PAULI ORD og ET COLUMBI EGG. Grunnformene er altså PAULUS og COLUMBUS. Men det er også en annen klasse hvor det befinner seg ord på -us, og i den ender genitiv på -us eller -u. Der hører JESUS hjemme, altså JESU FØDSEL. Men KRISTUS hører til samme bøyningsklasse som PAULUS, derfor I JESU KRISTI NAVN (latin: In nomine Iesu Christi).
I eldre språk, og til dels ennå, brukes formen JESU også som førsteledd i sammensetninger. Både riksmålsrettskrivningen og offisiell rettskrivning har nå nominativsformen: JESUSBARNET. Men i annen strofe av “Du grønne, glitrende tre” bør vi synge: “Om Jesubarnet fortalte mor . . .”. Og det kan ikke hete annet enn JESUORD, et ord som ikke står i offisielle ordlistene, men som nok burde komme inn.
Den gang leserne kunne latin, bøyde de lærde forfatterne (f.eks. Holberg) latinske navn etter latinske regler. De skrev altså regelmessig f.eks. “som det gaaer frem af Pauli Epistel til de Romere . . .”. Holberg bøyde også ofte latinske fellesnavn, så sant de hadde ren latinsk form. Han ville kanskje ha skrevet “af Pauli Epistola”. I alle fall skriver han et sted: “Spørg min Vicarium”” (Spør min stedfortreder!). Formen VICARIUM er akkusativ av VICARIUS, og ordet må stå i akkusativ i denne setningen, fordi det latinske verbet for “spørre” (INTERROGARE) krever akkusativ i ordet for den man spør – akkurat som FRAGEN på tysk: “einen etwas fragen” (spørre en om noe); det husker nok de som har eller har hatt tysk på skolen.
Hadde Holberg skrevet om Sibelius’ symfonier, ville han ha bøyd navnet som PAULUS: “Sinfoniae Sibelii”.
Hvis du synes latin er morsomt, så gakk hen og fortell det til venner og bekjente!
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Genitiv og eiendomspronomen