Spørsmål
Hva er historien bak formene imorges, ivåres og iaftes? De ser ut til å være stivnede genitivsformer, men preposisjonen i har vel normalt styrt akkusativ og dativ, ikke genitiv? Kan genitivsbruken skyldes at det er snakk om tidsuttrykk? Finnes det flere tilsvarende former (altså med s-endelse etter preposisjonen i)?
Svar
For å ta ditt siste spørsmål først: Ja, det finnes flere former, men mange av dem er foreldet i norsk, blant annet i søndags (dvs. sist søndag). I forgårs og i morges er imidlertid høyst levende. Ta gjerne en titt i Norsk riksmålsordbok bind II, spalte 2077, der finnes det noen eksempler.
Uttrykksmåten dreier seg sannsynligvis om adverbial genitiv i tidsuttrykk, jf. tysk (des) abends (= om aftenen) og lignende. Mer eller mindre på samme vis er det i straks, sporenstreks og andre lignende uttrykk.
Jeg håper dette kortfe svaret kan være til litt hjelp.
Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
ARKIVERT UNDER: Diverse